Psalms 2

1 Why do the nations rage and the peoples plot in vain?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 The kings of the earth take their stand and the rulers gather together, against the LORD and against His Anointed One:

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 “Let us break Their chains and cast away Their cords.”

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 The One enthroned in heaven laughs; the Lord taunts them.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Then He rebukes them in His anger, and terrifies them in His fury:

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 “I have installed My King on Zion, upon My holy mountain.”

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 I will proclaim the decree spoken to Me by the LORD: “You are My Son; today I have become Your Father.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Ask Me, and I will make the nations Your inheritance, the ends of the earth Your possession.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 You will break them with an iron scepter; You will shatter them like pottery.”

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 Therefore be wise, O kings; be admonished, O judges of the earth.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Serve the LORD with fear, and rejoice with trembling.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Kiss the Son, lest He be angry and you perish in your rebellion, when His wrath ignites in an instant. Blessed are all who take refuge in Him.

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.