< Psalms 17 >
1 A prayer of David. Hear, O LORD, my righteous plea; listen to my cry. Give ear to my prayer— it comes from lips free of deceit.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 May my vindication come from Your presence; may Your eyes see what is right.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 You have tried my heart; You have visited me in the night. You have tested me and found no evil; I have resolved not to sin with my mouth.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 As for the deeds of men— by the word of Your lips I have avoided the ways of the violent.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 My steps have held to Your paths; my feet have not slipped.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 I call on You, O God, for You will answer me. Incline Your ear to me; hear my words.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Show the wonders of Your loving devotion, You who save by Your right hand those who seek refuge from their foes.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me as the apple of Your eye; hide me in the shadow of Your wings
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 from the wicked who assail me, from my mortal enemies who surround me.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 They have closed their callous hearts; their mouths speak with arrogance.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 They have tracked us down, and now surround us; their eyes are set to cast us to the ground,
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 like a lion greedy for prey, like a young lion lurking in ambush.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, O LORD, confront them! Bring them to their knees; deliver me from the wicked by Your sword,
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 from such men, O LORD, by Your hand— from men of the world whose portion is in this life. May You fill the bellies of Your treasured ones and satisfy their sons, so they leave their abundance to their children.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 As for me, I will behold Your face in righteousness; when I awake, I will be satisfied in Your presence.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.