< Psalms 141 >

1 A Psalm of David. I call upon You, O LORD; come quickly to me. Hear my voice when I call to You.
En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
2 May my prayer be set before You like incense, my uplifted hands like the evening offering.
La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
3 Set a guard, O LORD, over my mouth; keep watch at the door of my lips.
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
4 Do not let my heart be drawn to any evil thing or take part in works of wickedness with men who do iniquity; let me not feast on their delicacies.
Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
5 Let the righteous man strike me; let his rebuke be an act of loving devotion. It is oil for my head; let me not refuse it. For my prayer is ever against the deeds of the wicked.
La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
6 When their rulers are thrown down from the cliffs, the people will listen to my words, for they are pleasant.
Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
7 As when one plows and breaks up the soil, so our bones have been scattered at the mouth of Sheol. (Sheol h7585)
Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. (Sheol h7585)
8 But my eyes are fixed on You, O GOD the Lord. In You I seek refuge; do not leave my soul defenseless.
For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
9 Keep me from the snares they have laid for me, and from the lures of evildoers.
Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
10 Let the wicked fall into their own nets, while I pass by in safety.
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

< Psalms 141 >