Psalms 139
1 For the choirmaster. A Psalm of David. O LORD, You have searched me and known me.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 You know when I sit and when I rise; You understand my thoughts from afar.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 You search out my path and my lying down; You are aware of all my ways.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 Even before a word is on my tongue, You know all about it, O LORD.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 You hem me in behind and before; You have laid Your hand upon me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Such knowledge is too wonderful for me, too lofty for me to attain.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Where can I go to escape Your Spirit? Where can I flee from Your presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I ascend to the heavens, You are there; if I make my bed in Sheol, You are there. (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I rise on the wings of the dawn, if I settle by the farthest sea,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 even there Your hand will guide me; Your right hand will hold me fast.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 If I say, “Surely the darkness will hide me, and the light become night around me”—
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 even the darkness is not dark to You, but the night shines like the day, for darkness is as light to You.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For You formed my inmost being; You knit me together in my mother’s womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I praise You, for I am fearfully and wonderfully made. Marvelous are Your works, and I know this very well.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My frame was not hidden from You when I was made in secret, when I was woven together in the depths of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Your eyes saw my unformed body; all my days were written in Your book and ordained for me before one of them came to be.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 How precious to me are Your thoughts, O God, how vast is their sum!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 If I were to count them, they would outnumber the grains of sand; and when I awake, I am still with You.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 O God, that You would slay the wicked— away from me, you bloodthirsty men—
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 who speak of You deceitfully; Your enemies take Your name in vain.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Do I not hate those who hate You, O LORD, and detest those who rise against You?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I hate them with perfect hatred; I count them as my enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Search me, O God, and know my heart; test me and know my concerns.
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 See if there is any offensive way in me; lead me in the way everlasting.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
