Psalms 139
1 For the choirmaster. A Psalm of David. O LORD, You have searched me and known me.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 You know when I sit and when I rise; You understand my thoughts from afar.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 You search out my path and my lying down; You are aware of all my ways.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Even before a word is on my tongue, You know all about it, O LORD.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 You hem me in behind and before; You have laid Your hand upon me.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Such knowledge is too wonderful for me, too lofty for me to attain.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Where can I go to escape Your Spirit? Where can I flee from Your presence?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 If I ascend to the heavens, You are there; if I make my bed in Sheol, You are there. (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 If I rise on the wings of the dawn, if I settle by the farthest sea,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 even there Your hand will guide me; Your right hand will hold me fast.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 If I say, “Surely the darkness will hide me, and the light become night around me”—
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 even the darkness is not dark to You, but the night shines like the day, for darkness is as light to You.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For You formed my inmost being; You knit me together in my mother’s womb.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 I praise You, for I am fearfully and wonderfully made. Marvelous are Your works, and I know this very well.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 My frame was not hidden from You when I was made in secret, when I was woven together in the depths of the earth.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Your eyes saw my unformed body; all my days were written in Your book and ordained for me before one of them came to be.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 How precious to me are Your thoughts, O God, how vast is their sum!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 If I were to count them, they would outnumber the grains of sand; and when I awake, I am still with You.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 O God, that You would slay the wicked— away from me, you bloodthirsty men—
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 who speak of You deceitfully; Your enemies take Your name in vain.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Do I not hate those who hate You, O LORD, and detest those who rise against You?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 I hate them with perfect hatred; I count them as my enemies.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Search me, O God, and know my heart; test me and know my concerns.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 See if there is any offensive way in me; lead me in the way everlasting.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
