< Psalms 129 >

1 A song of ascents. Many a time they have persecuted me from my youth— let Israel now declare—
Ein song til høgtidsferderne. Mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom - so segje Israel -
2 many a time they have persecuted me from my youth, but they have not prevailed against me.
mykje hev dei trengt meg alt ifrå min ungdom; men dei hev ikkje fenge bugt med meg.
3 The plowmen plowed over my back; they made their furrows long.
På min rygg hev pløgjarar pløgt, dei hev gjort sine forer lange.
4 The LORD is righteous; He has cut me from the cords of the wicked.
Herren er rettferdig, han hev hogge av reipi til dei ugudlege.
5 May all who hate Zion be turned back in shame.
Dei skal skjemmast og vika attende alle som hatar Sion.
6 May they be like grass on the rooftops, which withers before it can grow,
Dei skal verta som gras på taki, som visnar fyrr det fær veksa;
7 unable to fill the hands of the reaper, or the arms of the binder of sheaves.
slåttaren fær ikkje handi full, og bundelbindaren ikkje eit fang.
8 May none who pass by say to them, “The blessing of the LORD be on you; we bless you in the name of the LORD.”
Og dei som gjeng framum, segjer ikkje: «Herrens velsigning vere yver dykk, me velsignar dykk i Herrens namn!»

< Psalms 129 >