Psalms 106
1 Hallelujah! Give thanks to the LORD, for He is good; His loving devotion endures forever.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who can describe the mighty acts of the LORD or fully proclaim His praise?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Blessed are those who uphold justice, who practice righteousness at all times.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Remember me, O LORD, in Your favor to Your people; visit me with Your salvation,
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 that I may see the prosperity of Your chosen ones, and rejoice in the gladness of Your nation, and give glory with Your inheritance.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We have sinned like our fathers; we have done wrong and acted wickedly.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Our fathers in Egypt did not grasp Your wonders or remember Your abundant kindness; but they rebelled by the sea, there at the Red Sea.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Yet He saved them for the sake of His name, to make His power known.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 He rebuked the Red Sea, and it dried up; He led them through the depths as through a desert.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 He saved them from the hand that hated them; He redeemed them from the hand of the enemy.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 The waters covered their foes; not one of them remained.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Then they believed His promises and sang His praise.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 Yet they soon forgot His works and failed to wait for His counsel.
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 They craved intensely in the wilderness and tested God in the desert.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 So He granted their request, but sent a wasting disease upon them.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 In the camp they envied Moses, as well as Aaron, the holy one of the LORD.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 The earth opened up and swallowed Dathan; it covered the assembly of Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 Then fire blazed through their company; flames consumed the wicked.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 At Horeb they made a calf and worshiped a molten image.
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 They exchanged their Glory for the image of a grass-eating ox.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 They forgot God their Savior, who did great things in Egypt,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 wondrous works in the land of Ham, and awesome deeds by the Red Sea.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 So He said He would destroy them— had not Moses His chosen one stood before Him in the breach to divert His wrath from destroying them.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 They despised the pleasant land; they did not believe His promise.
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 They grumbled in their tents and did not listen to the voice of the LORD.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 So He raised His hand and swore to cast them down in the wilderness,
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 to disperse their offspring among the nations and scatter them throughout the lands.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 They yoked themselves to Baal of Peor and ate sacrifices offered to lifeless gods.
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 So they provoked the LORD to anger with their deeds, and a plague broke out among them.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 But Phinehas stood and intervened, and the plague was restrained.
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 It was credited to him as righteousness for endless generations to come.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 At the waters of Meribah they angered the LORD, and trouble came to Moses because of them.
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 For they rebelled against His Spirit, and Moses spoke rashly with his lips.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 They did not destroy the peoples as the LORD had commanded them,
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 but they mingled with the nations and adopted their customs.
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 They worshiped their idols, which became a snare to them.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 They sacrificed their sons and their daughters to demons.
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 They shed innocent blood— the blood of their sons and daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, and the land was polluted with blood.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 They defiled themselves by their actions and prostituted themselves by their deeds.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 So the anger of the LORD burned against His people, and He abhorred His own inheritance.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 He delivered them into the hand of the nations, and those who hated them ruled over them.
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 Their enemies oppressed them, and subdued them under their hand.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Many times He rescued them, but they were bent on rebellion and sank down in their iniquity.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Nevertheless He heard their cry; He took note of their distress.
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And He remembered His covenant with them, and relented by the abundance of His loving devotion.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 He made them objects of compassion to all who held them captive.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Save us, O LORD our God, and gather us from the nations, that we may give thanks to Your holy name, that we may glory in Your praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting. Let all the people say, “Amen!” Hallelujah!
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
