< Psalms 105 >

1 Give thanks to the LORD, call upon His name; make known His deeds among the nations.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Sing to Him, sing praises to Him; tell of all His wonders.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Glory in His holy name; let the hearts of those who seek the LORD rejoice.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Seek out the LORD and His strength; seek His face always.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Remember the wonders He has done, His marvels, and the judgments He has pronounced,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 O offspring of His servant Abraham, O sons of Jacob, His chosen ones.
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 He is the LORD our God; His judgments carry throughout the earth.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 He remembers His covenant forever, the word He ordained for a thousand generations—
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 the covenant He made with Abraham, and the oath He swore to Isaac.
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 He confirmed it to Jacob as a decree, to Israel as an everlasting covenant:
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 “I will give you the land of Canaan as the portion of your inheritance.”
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 When they were few in number, few indeed, and strangers in the land,
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 they wandered from nation to nation, from one kingdom to another.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 He let no man oppress them; He rebuked kings on their behalf:
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 “Do not touch My anointed ones! Do no harm to My prophets!”
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 He called down famine on the land and cut off all their supplies of food.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 He sent a man before them— Joseph, sold as a slave.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 They bruised his feet with shackles and placed his neck in irons,
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 until his prediction came true and the word of the LORD proved him right.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 The king sent and released him; the ruler of peoples set him free.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 He made him master of his household, ruler over all his substance,
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 to instruct his princes as he pleased and teach his elders wisdom.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Then Israel entered Egypt; Jacob dwelt in the land of Ham.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 And the LORD made His people very fruitful, more numerous than their foes,
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 whose hearts He turned to hate His people, to conspire against His servants.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 He sent Moses His servant, and Aaron, whom He had chosen.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 They performed His miraculous signs among them, and wonders in the land of Ham.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 He sent darkness, and it became dark— yet they defied His words.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 He turned their waters to blood and caused their fish to die.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Their land teemed with frogs, even in their royal chambers.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 He spoke, and insects swarmed— gnats throughout their country.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 He gave them hail for rain, with lightning throughout their land.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 He struck their vines and fig trees and shattered the trees of their country.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 He spoke, and the locusts came— young locusts without number.
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 They devoured every plant in their land and consumed the produce of their soil.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Then He struck all the firstborn in their land, the firstfruits of all their vigor.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 He brought Israel out with silver and gold, and none among His tribes stumbled.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Egypt was glad when they departed, for the dread of Israel had fallen on them.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 He spread a cloud as a covering and a fire to light up the night.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 They asked, and He brought quail and satisfied them with the bread of heaven.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 He opened a rock, and water gushed out; it flowed like a river in the desert.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 For He remembered His holy promise to Abraham His servant.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 He brought forth His people with rejoicing, His chosen with shouts of joy.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 He gave them the lands of the nations, that they might inherit the fruit of others’ labor,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 that they might keep His statutes and obey His laws. Hallelujah!
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

< Psalms 105 >