Psalms 102

1 A prayer of one who is afflicted, when he grows faint and pours out his lament before the LORD. Hear my prayer, O LORD; let my cry for help come before You.

Bøn av ein arming, når han vanmegtast og let sitt klagemål strøyma fram for Herren. Herre, høyr mi bøn, og lat mitt rop koma fram til deg!

2 Do not hide Your face from me in my day of distress. Incline Your ear to me; answer me quickly when I call.

Løyn ikkje ditt andlit for meg den dagen eg er i naud! Bøyg ditt øyra til meg! Den dagen eg ropar, svara meg snart!

3 For my days vanish like smoke, and my bones burn like glowing embers.

For dagarne mine hev fare burt som ein røyk, og mine bein er som glødde i eld.

4 My heart is afflicted, and withered like grass; I even forget to eat my bread.

Mitt hjarta er solstukke og visnar som gras, for eg hev gløymt å eta brødet mitt.

5 Through my loud groaning my flesh clings to my bones.

For mi høgmælte stynjing heng beini fast ved kjøtet mitt.

6 I am like a desert owl, like an owl among the ruins.

Eg likjest pelikanen i øydemarki, eg er som ula på aude stader.

7 I lie awake; I am like a lone bird on a housetop.

Eg lyt vaka og vera som ein einsleg fugl på taket.

8 All day long my enemies taunt me; they ridicule me and curse me.

Heile dagen spottar mine fiendar meg, dei som reint er ville mot meg, sver ved meg.

9 For I have eaten ashes like bread and mixed my drink with tears

For eg et oska som brød, og drykken min blandar eg med gråt

10 because of Your indignation and wrath, for You have picked me up and cast me aside.

for din vreide og din harm skuld, for du hev teke meg upp og kasta meg burt.

11 My days are like lengthening shadows, and I wither away like grass.

Mine dagar er som ein skugge når han lengjest, og eg visnar som gras.

12 But You, O LORD, sit enthroned forever; Your renown endures to all generations.

Men du, Herre, sit i all æva, og ditt minne varer frå ætt til ætt.

13 You will rise up and have compassion on Zion, for it is time to show her favor— the appointed time has come.

Du vil standa upp, du vil miskunna Sion, for det er tid til å vera nådig mot henne, ja, timen er komen.

14 For Your servants delight in her stones and take pity on her dust.

For dine tenarar hev godhug for steinarne hennar, og dei ynkast yver hennar grus.

15 So the nations will fear the name of the LORD, and all the kings of the earth will fear Your glory.

Og heidningar skal ottast Herrens namn, og alle kongar på jordi di æra.

16 For the LORD will rebuild Zion; He has appeared in His glory.

For Herren hev bygt upp att Sion, han hev synt seg i si æra;

17 He will turn toward the prayer of the destitute; He will not despise their prayer.

han hev vendt seg til bøni frå dei hjelpelause, og han hev ikkje vanvyrdt deira bøn.

18 Let this be written for the generation to come, so that a people not yet created may praise the LORD.

Dette skal verta uppskrive for den komande ætti, og det folket som vert skapt, skal lova Herren,

19 For He looked down from the heights of His sanctuary; the LORD gazed out from heaven to earth

for han hev set ned frå si heilage høgd, Herren hev frå himmelen skoda på jordi

20 to hear a prisoner’s groaning, to release those condemned to death,

og vil høyra sukken frå den bundne og løysa ut daudens born,

21 that they may proclaim the name of the LORD in Zion and praise Him in Jerusalem,

so dei i Sion skal forkynna Herrens namn og hans pris i Jerusalem,

22 when peoples and kingdoms assemble to serve the LORD.

når folkeslag kjem i hop og kongerike til å tena Herren.

23 He has broken my strength on the way; He has cut short my days.

Han hev bøygt mi kraft på vegen, han hev korta av mine dagar.

24 I say: “O my God, do not take me in the midst of my days! Your years go on through all generations.

Eg segjer: Min Gud, tak meg ikkje burt midt i mine dagar! Frå ætt til ætt varer dine år.

25 In the beginning You laid the foundations of the earth, and the heavens are the work of Your hands.

Fordom grunnfeste du jordi, og himmelen er verk av dine hender.

26 They will perish, but You remain; they will all wear out like a garment. Like clothing You will change them, and they will be passed on.

Dei skal forgangast, men du stend; alle skal dei eldast som eit klæde, som ein klædnad skifter du deim, og dei vert umskifte;

27 But You remain the same, and Your years will never end.

men du er den same, og dine år tek aldri ende.

28 The children of Your servants will dwell securely, and their descendants will be established before You.”

Borni åt dine tenarar skal bu i ro, og deira avkjøme skal standa trygt for di åsyn.