Psalms 10
1 Why, O LORD, do You stand far off? Why do You hide in times of trouble?
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2 In pride the wicked pursue the needy; let them be caught in the schemes they devise.
Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3 For the wicked man boasts in the cravings of his heart; he blesses the greedy and reviles the LORD.
For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4 In his pride the wicked man does not seek Him; in all his schemes there is no God.
Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5 He is secure in his ways at all times; Your lofty judgments are far from him; he sneers at all his foes.
Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6 He says to himself, “I will not be moved; from age to age I am free of distress.”
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7 His mouth is full of cursing, deceit, and violence; trouble and malice are under his tongue.
Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8 He lies in wait near the villages; in ambush he slays the innocent; his eyes watch in stealth for the helpless.
Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9 He lies in wait like a lion in a thicket; he lurks to seize the oppressed; he catches the lowly in his net.
Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10 They are crushed and beaten down; the hapless fall prey to his strength.
Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11 He says to himself, “God has forgotten; He hides His face and never sees.”
Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12 Arise, O LORD! Lift up Your hand, O God! Do not forget the helpless.
Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13 Why has the wicked man renounced God? He says to himself, “You will never call me to account.”
Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14 But You have regarded trouble and grief; You see to repay it by Your hand. The victim entrusts himself to You; You are the helper of the fatherless.
Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15 Break the arm of the wicked and evildoer; call him to account for his wickedness until none is left to be found.
Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16 The LORD is King forever and ever; the nations perish from His land.
Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17 You have heard, O LORD, the desire of the humble; You will strengthen their hearts. You will incline Your ear,
De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18 to vindicate the fatherless and oppressed, that the men of the earth may strike terror no more.
for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
