< Proverbs 1 >
1 These are the proverbs of Solomon son of David, king of Israel,
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 for gaining wisdom and discipline, for comprehending words of insight,
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 and for receiving instruction in wise living and in righteousness, justice, and equity.
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 To impart prudence to the simple and knowledge and discretion to the young,
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 let the wise listen and gain instruction, and the discerning acquire wise counsel
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 by understanding the proverbs and parables, the sayings and riddles of the wise.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of the LORD is the beginning of knowledge, but fools despise wisdom and discipline.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Listen, my son, to your father’s instruction, and do not forsake the teaching of your mother.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For they are a garland of grace on your head and a pendant around your neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners entice you, do not yield to them.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, “Come along, let us lie in wait for blood, let us ambush the innocent without cause,
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 let us swallow them alive like Sheol, and whole like those descending into the Pit. (Sheol )
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol )
13 We will find all manner of precious goods; we will fill our houses with plunder.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Throw in your lot with us; let us all share one purse”—
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 my son, do not walk the road with them or set foot upon their path.
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet run to evil, and they are swift to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 How futile it is to spread the net where any bird can see it!
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 But they lie in wait for their own blood; they ambush their own lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Such is the fate of all who are greedy, whose unjust gain takes the lives of its possessors.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom calls out in the street, she lifts her voice in the square;
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 in the main concourse she cries aloud, at the city gates she makes her speech:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 “How long, O simple ones, will you love your simple ways? How long will scoffers delight in their scorn and fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 If you had repented at my rebuke, then surely I would have poured out my spirit on you; I would have made my words known to you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because you refused my call, and no one took my outstretched hand,
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 because you neglected all my counsel, and wanted none of my correction,
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 in turn I will mock your calamity; I will sneer when terror strikes you,
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 when your dread comes like a storm, and your destruction like a whirlwind, when distress and anguish overwhelm you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then they will call on me, but I will not answer; they will earnestly seek me, but will not find me.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 For they hated knowledge and chose not to fear the LORD.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 They accepted none of my counsel; they despised all my reproof.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 So they will eat the fruit of their own way, and be filled with their own devices.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For the waywardness of the simple will slay them, and the complacency of fools will destroy them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But whoever listens to me will dwell in safety, secure from the fear of evil.”
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»