< Proverbs 7 >
1 My son, keep my words and treasure my commandments within you.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my commandments and live; guard my teachings as the apple of your eye.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Tie them to your fingers; write them on the tablet of your heart.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say to wisdom, “You are my sister,” and call understanding your kinsman,
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 that they may keep you from the adulteress, from the stranger with seductive words.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For at the window of my house I looked through the lattice.
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 I saw among the simple, I noticed among the youths, a young man lacking judgment,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 crossing the street near her corner, strolling down the road to her house,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 at twilight, as the day was fading into the dark of the night.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 Then a woman came out to meet him, with the attire of a harlot and cunning of heart.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 She is loud and defiant; her feet do not remain at home.
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Now in the street, now in the squares, she lurks at every corner.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 She seizes him and kisses him; she brazenly says to him:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 “I have made my peace offerings; today I have paid my vows.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 So I came out to meet you; I sought you, and I have found you.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 I have decked my bed with coverings, with colored linen from Egypt.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have perfumed my bed with myrrh, with aloes, and with cinnamon.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us take our fill of love till morning. Let us delight in loving caresses!
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For my husband is not at home; he has gone on a long journey.
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 He took with him a bag of money and will not return till the moon is full.”
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 With her great persuasion she entices him; with her flattering lips she lures him.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 He follows her on impulse, like an ox going to the slaughter, like a deer bounding into a trap,
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 until an arrow pierces his liver, like a bird darting into a snare— not knowing it will cost him his life.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Now, my sons, listen to me, and attend to the words of my mouth.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Do not let your heart turn aside to her ways; do not stray into her paths.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For she has brought many down to death; her slain are many in number.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
27 Her house is the road to Sheol, descending to the chambers of death. (Sheol )
fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. (Sheol )