Proverbs 5
1 My son, pay attention to my wisdom; incline your ear to my insight,
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 that you may maintain discretion and your lips may preserve knowledge.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Though the lips of the forbidden woman drip honey and her speech is smoother than oil,
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 in the end she is bitter as wormwood, sharp as a double-edged sword.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 She does not consider the path of life; she does not know that her ways are unstable.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 So now, my sons, listen to me, and do not turn aside from the words of my mouth.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Keep your path far from her; do not go near the door of her house,
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 lest you concede your vigor to others, and your years to one who is cruel;
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 lest strangers feast on your wealth, and your labors enrich the house of a foreigner.
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 At the end of your life you will groan when your flesh and your body are spent,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 and you will say, “How I hated discipline, and my heart despised reproof!
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 I did not listen to the voice of my teachers or incline my ear to my mentors.
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 I am on the brink of utter ruin in the midst of the whole assembly.”
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drink water from your own cistern, and running water from your own well.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Why should your springs flow in the streets, your streams of water in the public squares?
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Let them be yours alone, never to be shared with strangers.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 May your fountain be blessed, and may you rejoice in the wife of your youth:
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 A loving doe, a graceful fawn— may her breasts satisfy you always; may you be captivated by her love forever.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 Why be captivated, my son, by an adulteress, or embrace the bosom of a stranger?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 For a man’s ways are before the eyes of the LORD, and the LORD examines all his paths.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 The iniquities of a wicked man entrap him; the cords of his sin entangle him.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 He dies for lack of discipline, led astray by his own great folly.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
