< Proverbs 5 >
1 My son, pay attention to my wisdom; incline your ear to my insight,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 that you may maintain discretion and your lips may preserve knowledge.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Though the lips of the forbidden woman drip honey and her speech is smoother than oil,
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 in the end she is bitter as wormwood, sharp as a double-edged sword.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5 Her feet go down to death; her steps lead straight to Sheol. (Sheol )
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol )
6 She does not consider the path of life; she does not know that her ways are unstable.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 So now, my sons, listen to me, and do not turn aside from the words of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Keep your path far from her; do not go near the door of her house,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 lest you concede your vigor to others, and your years to one who is cruel;
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 lest strangers feast on your wealth, and your labors enrich the house of a foreigner.
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 At the end of your life you will groan when your flesh and your body are spent,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 and you will say, “How I hated discipline, and my heart despised reproof!
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 I did not listen to the voice of my teachers or incline my ear to my mentors.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 I am on the brink of utter ruin in the midst of the whole assembly.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drink water from your own cistern, and running water from your own well.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Why should your springs flow in the streets, your streams of water in the public squares?
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Let them be yours alone, never to be shared with strangers.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 May your fountain be blessed, and may you rejoice in the wife of your youth:
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 A loving doe, a graceful fawn— may her breasts satisfy you always; may you be captivated by her love forever.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Why be captivated, my son, by an adulteress, or embrace the bosom of a stranger?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For a man’s ways are before the eyes of the LORD, and the LORD examines all his paths.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 The iniquities of a wicked man entrap him; the cords of his sin entangle him.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He dies for lack of discipline, led astray by his own great folly.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.