Proverbs 31
1 These are the words of King Lemuel—the burden that his mother taught him:
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 What shall I say, O my son? What, O son of my womb? What, O son of my vows?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Do not spend your strength on women or your vigor on those who ruin kings.
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 It is not for kings, O Lemuel, it is not for kings to drink wine, or for rulers to crave strong drink,
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 lest they drink and forget what is decreed, depriving all the oppressed of justice.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Give strong drink to one who is perishing, and wine to the bitter in soul.
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Let him drink and forget his poverty, and remember his misery no more.
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Open your mouth for those with no voice, for the cause of all the dispossessed.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Open your mouth, judge righteously, and defend the cause of the poor and needy.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 A wife of noble character, who can find? She is far more precious than rubies.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 The heart of her husband trusts in her, and he lacks nothing of value.
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 She brings him good and not harm all the days of her life.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 She selects wool and flax and works with eager hands.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 She is like the merchant ships, bringing her food from afar.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 She rises while it is still night to provide food for her household and portions for her maidservants.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 She appraises a field and buys it; from her earnings she plants a vineyard.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 She girds herself with strength and shows that her arms are strong.
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 She sees that her gain is good, and her lamp is not extinguished at night.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 She stretches out her hands to the distaff and grasps the spindle with her fingers.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 She opens her arms to the poor and reaches out her hands to the needy.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 When it snows, she has no fear for her household, for they are all clothed in scarlet.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 She makes coverings for her bed; her clothing is fine linen and purple.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Her husband is known at the city gate, where he sits among the elders of the land.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 She makes linen garments and sells them; she delivers sashes to the merchants.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Strength and honor are her clothing, and she can laugh at the days to come.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 She opens her mouth with wisdom, and faithful instruction is on her tongue.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 She watches over the affairs of her household and does not eat the bread of idleness.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Her children rise up and call her blessed; her husband praises her as well:
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 “Many daughters have done noble things, but you surpass them all!”
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Charm is deceptive and beauty is fleeting, but a woman who fears the LORD is to be praised.
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 Give her the fruit of her hands, and let her works praise her at the gates.
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
