< Proverbs 31 >
1 These are the words of King Lemuel—the burden that his mother taught him:
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 What shall I say, O my son? What, O son of my womb? What, O son of my vows?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Do not spend your strength on women or your vigor on those who ruin kings.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 It is not for kings, O Lemuel, it is not for kings to drink wine, or for rulers to crave strong drink,
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 lest they drink and forget what is decreed, depriving all the oppressed of justice.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Give strong drink to one who is perishing, and wine to the bitter in soul.
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Let him drink and forget his poverty, and remember his misery no more.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Open your mouth for those with no voice, for the cause of all the dispossessed.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Open your mouth, judge righteously, and defend the cause of the poor and needy.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 A wife of noble character, who can find? She is far more precious than rubies.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 The heart of her husband trusts in her, and he lacks nothing of value.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 She brings him good and not harm all the days of her life.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 She selects wool and flax and works with eager hands.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 She is like the merchant ships, bringing her food from afar.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 She rises while it is still night to provide food for her household and portions for her maidservants.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 She appraises a field and buys it; from her earnings she plants a vineyard.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 She girds herself with strength and shows that her arms are strong.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 She sees that her gain is good, and her lamp is not extinguished at night.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 She stretches out her hands to the distaff and grasps the spindle with her fingers.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 She opens her arms to the poor and reaches out her hands to the needy.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 When it snows, she has no fear for her household, for they are all clothed in scarlet.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 She makes coverings for her bed; her clothing is fine linen and purple.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Her husband is known at the city gate, where he sits among the elders of the land.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 She makes linen garments and sells them; she delivers sashes to the merchants.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Strength and honor are her clothing, and she can laugh at the days to come.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 She opens her mouth with wisdom, and faithful instruction is on her tongue.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 She watches over the affairs of her household and does not eat the bread of idleness.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Her children rise up and call her blessed; her husband praises her as well:
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 “Many daughters have done noble things, but you surpass them all!”
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Charm is deceptive and beauty is fleeting, but a woman who fears the LORD is to be praised.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Give her the fruit of her hands, and let her works praise her at the gates.
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.