Lamentations 5
1 Remember, O LORD, what has happened to us. Look and see our disgrace!
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance has been turned over to strangers, our houses to foreigners.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 We have become fatherless orphans; our mothers are widows.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 We must buy the water we drink; our wood comes at a price.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 We are closely pursued; we are weary and find no rest.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 We submitted to Egypt and Assyria to get enough bread.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers sinned and are no more, but we bear their punishment.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Slaves rule over us; there is no one to deliver us from their hands.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 We get our bread at the risk of our lives because of the sword in the wilderness.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skin is as hot as an oven with fever from our hunger.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Women have been ravished in Zion, virgins in the cities of Judah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Princes have been hung up by their hands; elders receive no respect.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Young men toil at millstones; boys stagger under loads of wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 The elders have left the city gate; the young men have stopped their music.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 Joy has left our hearts; our dancing has turned to mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Because of this, our hearts are faint; because of these, our eyes grow dim—
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 because of Mount Zion, which lies desolate, patrolled by foxes.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 You, O LORD, reign forever; Your throne endures from generation to generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Why have You forgotten us forever? Why have You forsaken us for so long?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Restore us to Yourself, O LORD, so we may return; renew our days as of old,
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 unless You have utterly rejected us and remain angry with us beyond measure.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
