John 8
1 But Jesus went to the Mount of Olives.
Jesus gjekk til Oljeberget.
2 Early in the morning He went back into the temple courts. All the people came to Him, and He sat down to teach them.
Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim.
3 The scribes and Pharisees, however, brought to Him a woman caught in adultery. They made her stand before them
Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom
4 and said, “Teacher, this woman was caught in the act of adultery.
og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor.
5 In the Law Moses commanded us to stone such a woman. So what do You say?”
Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?»
6 They said this to test Him, in order to have a basis for accusing Him. But Jesus bent down and began to write on the ground with His finger.
Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki.
7 When they continued to question Him, He straightened up and said to them, “Let him who is without sin among you be the first to cast a stone at her.”
Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!»
8 And again He bent down and wrote on the ground.
So lutte han seg ned att, og skreiv på marki.
9 When they heard this, they began to go away one by one, beginning with the older ones, until only Jesus was left, with the woman standing there.
Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der.
10 Then Jesus straightened up and asked her, “Woman, where are your accusers? Has no one condemned you?”
Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?»
11 “No one, Lord,” she answered. “Then neither do I condemn you,” Jesus declared. “Now go and sin no more.”
«Ingen, Herre, » svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller, » sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!»
12 Once again, Jesus spoke to the people and said, “I am the light of the world. Whoever follows Me will never walk in the darkness, but will have the light of life.”
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.»
13 So the Pharisees said to Him, “You are testifying about Yourself; Your testimony is not valid.”
Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.»
14 Jesus replied, “Even if I testify about Myself, My testimony is valid, because I know where I came from and where I am going. But you do not know where I came from or where I am going.
Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av.
15 You judge according to the flesh; I judge no one.
De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen;
16 But even if I do judge, My judgment is true, because I am not alone; I am with the Father who sent Me.
men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman.
17 Even in your own Law it is written that the testimony of two men is valid.
Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter.
18 I am One who testifies about Myself, and the Father, who sent Me, also testifies about Me.”
Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.»
19 “Where is Your Father?” they asked Him. “You do not know Me or My Father,” Jesus answered. “If you knew Me, you would know My Father as well.”
«Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.»
20 He spoke these words while teaching in the temple courts, near the treasury. Yet no one seized Him, because His hour had not yet come.
Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi.
21 Again He said to them, “I am going away, and you will look for Me, but you will die in your sin. Where I am going, you cannot come.”
Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.»
22 So the Jews began to ask, “Will He kill Himself, since He says, ‘Where I am going, you cannot come’?”
«Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»»
23 Then He told them, “You are from below; I am from above. You are of this world; I am not of this world.
Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi;
24 That is why I told you that you would die in your sins. For unless you believe that I am He, you will die in your sins.”
difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.»
25 “Who are You?” they asked. “Just what I have been telling you from the beginning,” Jesus replied.
«Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus.
26 “I have much to say about you and much to judge. But the One who sent Me is truthful, and what I have heard from Him, I tell the world.”
«Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.»
27 They did not understand that He was telling them about the Father.
Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um.
28 So Jesus said, “When you have lifted up the Son of Man, then you will know that I am He, and that I do nothing on My own, but speak exactly what the Father has taught Me.
Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det.
29 He who sent Me is with Me. He has not left Me alone, because I always do what pleases Him.”
Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.»
30 As Jesus spoke these things, many believed in Him.
Då han tala so, trudde mange på honom.
31 So He said to the Jews who had believed Him, “If you continue in My word, you are truly My disciples.
So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine,
32 Then you will know the truth, and the truth will set you free.”
og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.»
33 “We are Abraham’s descendants,” they answered. “We have never been slaves to anyone. How can You say we will be set free?”
«Me er Abrahams ætt, » lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»»
34 Jesus replied, “Truly, truly, I tell you, everyone who sins is a slave to sin.
Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi.
Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. (aiōn g165)
36 So if the Son sets you free, you will be free indeed.
Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie.
37 I know you are Abraham’s descendants, but you are trying to kill Me because My word has no place within you.
Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk.
38 I speak of what I have seen in the presence of the Father, and you do what you have heard from your father.”
Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.»
39 “Abraham is our father,” they replied. “If you were children of Abraham,” said Jesus, “you would do the works of Abraham.
«Vår far er Abraham, » svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde;
40 But now you are trying to kill Me, a man who has told you the truth that I heard from God. Abraham never did such a thing.
men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham.
41 You are doing the works of your father.” “We are not illegitimate children,” they declared. “Our only Father is God Himself.”
De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor, » sagde dei; «me hev ein far, Gud!»
42 Jesus said to them, “If God were your Father, you would love Me, for I have come here from God. I have not come on My own, but He sent Me.
Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg.
43 Why do you not understand what I am saying? It is because you are unable to accept My message.
«Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine!
44 You belong to your father, the devil, and you want to carry out his desires. He was a murderer from the beginning, refusing to uphold the truth, because there is no truth in him. When he lies, he speaks his native language, because he is a liar and the father of lies.
De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni.
45 But because I speak the truth, you do not believe Me!
Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje.
46 Which of you can prove Me guilty of sin? If I speak the truth, why do you not believe Me?
Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje?
47 Whoever belongs to God hears the words of God. The reason you do not hear is that you do not belong to God.”
Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.»
48 The Jews answered Him, “Are we not right to say that You are a Samaritan and You have a demon?”
Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?»
49 “I do not have a demon,” Jesus replied, “but I honor My Father, and you dishonor Me.
Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg.
50 I do not seek My own glory. There is One who seeks it, and He is the Judge.
Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» (aiōn g165)
52 “Now we know that You have a demon!” declared the Jews. “Abraham died, and so did the prophets, yet You say that anyone who keeps Your word will never taste death. (aiōn g165)
«No veit me at du er forgjord, » sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» (aiōn g165)
53 Are You greater than our father Abraham? He died, as did the prophets. Who do You claim to be?”
Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?»
54 Jesus answered, “If I glorify Myself, My glory means nothing. The One who glorifies Me is My Father, of whom you say ‘He is our God.’
Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud,
55 You do not know Him, but I know Him. If I said I did not know Him, I would be a liar like you. But I do know Him, and I keep His word.
men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord.
56 Your father Abraham rejoiced that he would see My day. He saw it and was glad.”
Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.»
57 Then the Jews said to Him, “You are not yet fifty years old, and You have seen Abraham?”
«Du er endå ikkje femti år, » sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!»
58 “Truly, truly, I tell you,” Jesus declared, “before Abraham was born, I am!”
Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.»
59 At this, they picked up stones to throw at Him. But Jesus was hidden and went out of the temple area.
Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet.
