John 11
1 At this time a man named Lazarus was sick. He lived in Bethany, the village of Mary and her sister Martha.
Det var ein som låg sjuk, Lasarus frå Betania, den vesle byen som Maria og Marta, syster hennar, budde i.
2 (Mary, whose brother Lazarus was sick, was to anoint the Lord with perfume and wipe His feet with her hair.)
Maria var den som salva Herren med myrrasalve, og turka føterne hans med håret sitt; og det var bror hennar, Lasarus, som låg sjuk.
3 So the sisters sent word to Jesus, “Lord, the one You love is sick.”
Systerne sende då bod til honom med dei ordi: «Herre, han som du hev so kjær, ligg sjuk!»
4 When Jesus heard this, He said, “This sickness will not end in death. No, it is for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.”
Då Jesus høyrde det, sagde han: «Den sotti er’kje nokor helsott, men ho er til Guds æra; Guds son skal få æra av det.»
5 Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus.
Jesus heldt mykje av Marta og syster hennar og Lasarus.
6 So on hearing that Lazarus was sick, He stayed where He was for two days,
Då han no høyrde at Lasarus låg sjuk, drygde han endå tvo dagar på den staden han var;
7 and then He said to the disciples, “Let us go back to Judea.”
då fyrst sagde han til læresveinarne sine: «Kom, lat oss fara til Judæa att!»
8 “Rabbi,” they replied, “the Jews just tried to stone You, and You are going back there?”
«Rabbi, » sagde læresveinarne, «nyst vilde jødarne steina deg, og so fer du dit att!»
9 Jesus answered, “Are there not twelve hours of daylight? If anyone walks in the daytime, he will not stumble, because he sees by the light of this world.
«Er det’kje tolv timar i dagen?» svara Jesus; «den som gjeng um dagen, snåvar ikkje; for han ser ljoset åt denne verdi;
10 But if anyone walks at night, he will stumble, because he has no light.”
men den som gjeng um natti, han snåvar, av di han ikkje hev ljoset i seg.»
11 After He had said this, He told them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I am going there to wake him up.”
So tala han, og um eit bil segjer han til deim: «Lasarus, venen vår, hev sovna; men no gjeng eg av og vekkjer honom.»
12 His disciples replied, “Lord, if he is sleeping, he will get better.”
«Herre, hev han sovna, so vert han nok god att, » sagde læresveinarne.
13 They thought that Jesus was talking about actual sleep, but He was speaking about the death of Lazarus.
Jesus hadde meint at han var slokna; men dei tenkte han tala um vanleg svevn.
14 So Jesus told them plainly, “Lazarus is dead,
Då sagde Jesus reint ut: «Lasarus hev slokna!
15 and for your sake I am glad I was not there, so that you may believe. But let us go to him.”
Og for dykkar skuld er eg glad at eg ikkje var der, so de kann koma til å tru. Men kom, lat oss ganga til honom!»
16 Then Thomas called Didymus said to his fellow disciples, “Let us also go, so that we may die with Him.”
Tomas - han som me kallar Didymus - sagde då til dei andre læresveinarne: «Lat oss ganga med, so me kann døy med honom!»
17 When Jesus arrived, He found that Lazarus had already spent four days in the tomb.
Då Jesus kom fram, fekk han vita at Lasarus alt hadde lege fire dagar i gravi.
18 Now Bethany was near Jerusalem, a little less than two miles away,
Betania låg ikkje langt frå Jerusalem, berre ein fjordung på lag,
19 and many of the Jews had come to Martha and Mary to console them in the loss of their brother.
og mange jødar var komne til Marta og Maria, og vilde trøysta dei i sorgi yver broren.
20 So when Martha heard that Jesus was coming, she went out to meet Him; but Mary stayed at home.
Då no Marta høyrde at Jesus kom, gjekk ho til møtes med honom; men Maria sat heime.
21 Martha said to Jesus, “Lord, if You had been here, my brother would not have died.
Då sagde Marta til Jesus: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.
22 But even now I know that God will give You whatever You ask of Him.”
Men eg veit kor som er, at alt det du bed Gud um, det vil Gud gjeva deg.»
23 “Your brother will rise again,” Jesus told her.
Jesus segjer til henne: «Bror din skal standa upp att.»
24 Martha replied, “I know that he will rise again in the resurrection at the last day.”
«Eg veit at han skal standa upp att når alle stend upp, på den siste dag, » svara Marta.
25 Jesus said to her, “I am the resurrection and the life. Whoever believes in Me will live, even though he dies.
Då sagde Jesus til henne: «Eg er uppstoda og livet! Den som trur på meg, skal liva, um han so døyr,
og kvar den som liver og trur på meg, skal i all æva ikkje døy. Trur du det?» (aiōn g165)
27 “Yes, Lord,” she answered, “I believe that You are the Christ, the Son of God, who was to come into the world.”
«Ja, Herre, » svara ho, «eg hev trutt, og trur, at du er Messias, Guds son, han som skulde koma til verdi.»
28 After Martha had said this, she went back and called her sister Mary aside to tell her, “The Teacher is here and is asking for you.”
Med so sagt gjekk ho av’stad og kalla på Maria, syster si, og sagde til henne i løynd: «Meisteren er her og spør etter deg.»
29 And when Mary heard this, she got up quickly and went to Him.
Då ho høyrde det, reiste ho seg snøgt og gjekk ut til honom.
30 Now Jesus had not yet entered the village, but was still at the place where Martha had met Him.
Jesus hadde endå ikkje kome inn i byen; han var endå på den staden der Marta hadde møtt honom.
31 When the Jews who were in the house consoling Mary saw how quickly she got up and went out, they followed her, supposing she was going to the tomb to mourn there.
Då jødarne som var heime hjå Maria og trøysta henne, såg at ho brått reiste seg og gjekk ut, fylgde dei etter henne; dei tenkte ho gjekk ut til gravi og vilde gråta der.
32 When Mary came to Jesus and saw Him, she fell at His feet and said, “Lord, if You had been here, my brother would not have died.”
Som no Maria kom dit som Jesus var og fekk sjå honom, kasta ho seg ned for føterne hans og sagde: «Herre, hadde du vore her, so hadde ikkje bror min døytt.»
33 When Jesus saw her weeping, and the Jews who had come with her also weeping, He was deeply moved in spirit and troubled.
Då Jesus såg at ho gret, og at jødarne som hadde fylgt henne gret, vart han harm i hugen og øste seg upp og sagde:
34 “Where have you put him?” He asked. “Come and see, Lord,” they answered.
«Kvar hev de lagt honom?» - «Kom og sjå, Herre!» svara dei.
35 Jesus wept.
Jesus gret.
36 Then the Jews said, “See how He loved him!”
Då sagde jødarne: «Sjå kor kjær han hadde honom!»
37 But some of them asked, “Could not this man who opened the eyes of the blind also have kept Lazarus from dying?”
Og sume av deim sagde: «Kunde ikkje han som opna augo på den blinde, ha gjort det so at denne mannen ikkje hadde døytt?»
38 Jesus, once again deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.
Då vart Jesus på nytt harm inni seg og gjekk burt til gravi; det var ein heller, og det låg ein stein attfyre.
39 “Take away the stone,” Jesus said. “Lord, by now he stinks,” said Martha, the sister of the dead man. “It has already been four days.”
«Tak steinen ifrå!» segjer Jesus. Då segjer Marta, syster åt den avlidne: «Herre, det tevjar alt av honom, for han hev lege der på fjorde dagen!»
40 Jesus replied, “Did I not tell you that if you believed, you would see the glory of God?”
Jesus segjer til henne: «Sagde eg deg ikkje at dersom du trur, skal du få sjå Guds herlegdom!»
41 So they took away the stone. Then Jesus lifted His eyes upward and said, “Father, I thank You that You have heard Me.
So tok dei steinen ifrå. Og Jesus lyfte augo mot himmelen og sagde: «Fader! eg takkar deg for di du hev høyrt meg!
42 I knew that You always hear Me, but I say this for the benefit of the people standing here, so they may believe that You sent Me.”
Eg visste nok at du alltid høyrer meg; men for folket skuld som stend her kringum, segjer eg dette, so dei skal tru at det er du som hev sendt meg.»
43 After Jesus had said this, He called out in a loud voice, “Lazarus, come out!”
Då han det hadde sagt, ropa han med høg røyst: «Lasarus, kom ut!»
44 The man who had been dead came out with his hands and feet bound in strips of linen, and his face wrapped in a cloth. “Unwrap him and let him go,” Jesus told them.
Ut kom den daude, med føterne og henderne sveipte i lindar, og med ein sveiteduk bunden kring andlitet. «Løys honom, so han fær ganga!» sagde Jesus til deim.
45 Therefore many of the Jews who had come to Mary, and had seen what Jesus did, believed in Him.
Mange av jødarne, alle dei som var komne til Maria og hadde set det han gjorde, trudde då på honom.
46 But some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.
Nokre av deim gjekk til farisæarane og sagde deim kva Jesus hadde gjort.
47 Then the chief priests and Pharisees convened the Sanhedrin and said, “What are we to do? This man is performing many signs.
Då kalla øvsteprestarne og farisæarane det Høge Rådet i hop til eit møte og sagde: «Kva skal me gjera? Denne mannen gjer mange teikn!
48 If we let Him go on like this, everyone will believe in Him, and then the Romans will come and take away both our place and our nation.”
Let me honom få halda på soleis, kjem alle til å tru på honom, og då kjem romarane og tek både landet og folket vårt.»
49 But one of them, named Caiaphas, who was high priest that year, said to them, “You know nothing at all!
Og ein av deim, Kajafas - han var øvsteprest det året - sagde til deim:
50 You do not realize that it is better for you that one man die for the people than that the whole nation perish.”
«De veit ingen ting! Ikkje heller tenkjer de på at det er til bate for dykk at ein mann døyr for landslyden, so ikkje heile folket gjeng til grunns.»
51 Caiaphas did not say this on his own. Instead, as high priest that year, he was prophesying that Jesus would die for the nation,
Det sagde han ikkje av seg sjølv, men av di han var øvsteprest det året, var ordi hans ein spådom um at Jesus skulde døy for folket,
52 and not only for the nation, but also for the scattered children of God, to gather them together into one.
og ikkje berre for folket, men at han og skulde samla i hop til eitt Guds born som er spreidde ikring.
53 So from that day on they plotted to kill Him.
Frå den dagen lagde dei upp råd um å drepa honom.
54 As a result, Jesus no longer went about publicly among the Jews, but He withdrew to a town called Ephraim in an area near the wilderness. And He stayed there with the disciples.
Difor gjekk ikkje Jesus lenger fritt ikring millom jødarne, men for derifrå til dei bygderne som ligg tett med øydemarki, til ein by som heiter Efraim; der heldt han til eit bil med læresveinarne sine.
55 Now the Jewish Passover was near, and many people went up from the country to Jerusalem to purify themselves before the Passover.
No leid det nær til påskehelgi åt jødarne, og mange for frå bygderne upp til Jerusalem fyre påske og skulde helga seg.
56 They kept looking for Jesus and asking one another as they stood in the temple courts, “What do you think? Will He come to the feast at all?”
Då leita dei etter Jesus, og sagde seg imillom med dei stod i templet: «Kva tenkjer de? Kjem han slett ikkje til høgtidi?»
57 But the chief priests and Pharisees had given orders that anyone who knew where He was must report it, so that they could arrest Him.
Men øvsteprestarne og farisæarane hadde gjeve påbod um at dersom nokon fekk vita kvar han var, skulde han segja frå, so dei kunde gripa honom.
