< John 10 >
1 “Truly, truly, I tell you, whoever does not enter the sheepfold by the gate, but climbs in some other way, is a thief and a robber.
«Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
2 But the one who enters by the gate is the shepherd of the sheep.
Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
3 The gatekeeper opens the gate for him, and the sheep listen for his voice. He calls his own sheep by name and leads them out.
Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
4 When he has brought out all his own, he goes on ahead of them, and his sheep follow him because they know his voice.
Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
5 But they will never follow a stranger; in fact, they will flee from him because they do not recognize his voice.”
Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
6 Jesus spoke to them using this illustration, but they did not understand what He was telling them.
Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
7 So He said to them again, “Truly, truly, I tell you, I am the gate for the sheep.
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
8 All who came before Me were thieves and robbers, but the sheep did not listen to them.
Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
9 I am the gate. If anyone enters through Me, he will be saved. He will come in and go out and find pasture.
Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
10 The thief comes only to steal and kill and destroy. I have come that they may have life, and have it in all its fullness.
Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
11 I am the good shepherd. The good shepherd lays down His life for the sheep.
Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
12 The hired hand is not the shepherd, and the sheep are not his own. When he sees the wolf coming, he abandons the sheep and runs away. Then the wolf pounces on them and scatters the flock.
Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
13 The man runs away because he is a hired servant and is unconcerned for the sheep.
so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
14 I am the good shepherd. I know My sheep and My sheep know Me,
Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 just as the Father knows Me and I know the Father. And I lay down My life for the sheep.
liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
16 I have other sheep that are not of this fold. I must bring them in as well, and they will listen to My voice. Then there will be one flock and one shepherd.
Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
17 The reason the Father loves Me is that I lay down My life in order to take it up again.
Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
18 No one takes it from Me, but I lay it down of My own accord. I have authority to lay it down and authority to take it up again. This charge I have received from My Father.”
Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
19 Again there was division among the Jews because of Jesus’ message.
Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
20 Many of them said, “He is demon-possessed and insane. Why would you listen to Him?”
Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
21 But others replied, “These are not the words of a man possessed by a demon. Can a demon open the eyes of the blind?”
Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
22 At that time the Feast of Dedication took place in Jerusalem. It was winter,
So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
23 and Jesus was walking in the temple courts in Solomon’s Colonnade.
og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
24 So the Jews gathered around Him and demanded, “How long will You keep us in suspense? If You are the Christ, tell us plainly.”
Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
25 “I already told you,” Jesus replied, “but you did not believe. The works I do in My Father’s name testify on My behalf.
Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
26 But because you are not My sheep, you refuse to believe.
men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
27 My sheep listen to My voice; I know them, and they follow Me.
Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
28 I give them eternal life, and they will never perish. No one can snatch them out of My hand. (aiōn , aiōnios )
og eg gjev deim eit ævelegt liv; dei skal ikkje i all æve forkomast, og ingen skal riva dei ut or handi mi. (aiōn , aiōnios )
29 My Father who has given them to Me is greater than all. No one can snatch them out of My Father’s hand.
Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
30 I and the Father are one.”
Eg og Faderen er eitt.»
31 At this, the Jews again picked up stones to stone Him.
På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
32 But Jesus responded, “I have shown you many good works from the Father. For which of these do you stone Me?”
Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
33 “We are not stoning You for any good work,” said the Jews, “but for blasphemy, because You, who are a man, declare Yourself to be God.”
«For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
34 Jesus replied, “Is it not written in your Law: ‘I have said you are gods’?
Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
35 If he called them gods to whom the word of God came—and the Scripture cannot be broken—
Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
36 then what about the One whom the Father sanctified and sent into the world? How then can you accuse Me of blasphemy for stating that I am the Son of God?
segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
37 If I am not doing the works of My Father, then do not believe Me.
Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
38 But if I am doing them, even though you do not believe Me, believe the works themselves, so that you may know and understand that the Father is in Me, and I am in the Father.”
Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
39 At this, they tried again to seize Him, but He escaped their grasp.
Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
40 Then Jesus went back across the Jordan to the place where John had first been baptizing, and He stayed there.
So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
41 Many came to Him and said, “Although John never performed a sign, everything he said about this man was true.”
Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
42 And many in that place believed in Jesus.
Og mange trudde på honom der.