Job 6
1 Then Job replied:
Da tok Job til orde og sa:
2 “If only my grief could be weighed and placed with my calamity on the scales.
Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3 For then it would outweigh the sand of the seas— no wonder my words have been rash.
For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4 For the arrows of the Almighty have pierced me; my spirit drinks in their poison; the terrors of God are arrayed against me.
For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5 Does a wild donkey bray over fresh grass, or an ox low over its fodder?
Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6 Is tasteless food eaten without salt, or is there flavor in the white of an egg?
Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7 My soul refuses to touch them; they are loathsome food to me.
Det byr mig imot å røre ved det; det er for mig som utskjemt mat.
8 If only my request were granted and God would fulfill my hope:
Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9 that God would be willing to crush me, to unleash His hand and cut me off!
Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10 It still brings me comfort, and joy through unrelenting pain, that I have not denied the words of the Holy One.
Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.
11 What strength do I have, that I should still hope? What is my future, that I should be patient?
Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig?
12 Is my strength like that of stone, or my flesh made of bronze?
Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber?
13 Is there any help within me now that success is driven from me?
Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig?
14 A despairing man should have the kindness of his friend, even if he forsakes the fear of the Almighty.
Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige.
15 But my brothers are as faithless as wadis, as seasonal streams that overflow,
Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over,
16 darkened because of the ice and the inflow of melting snow,
som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i;
17 but ceasing in the dry season and vanishing from their channels in the heat.
men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort.
18 Caravans turn aside from their routes; they go into the wasteland and perish.
Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer.
19 The caravans of Tema look for water; the travelers of Sheba hope to find it.
Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem;
20 They are confounded because they had hoped; their arrival brings disappointment.
de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet.
21 For now you are of no help; you see terror, and you are afraid.
Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde.
22 Have I ever said, ‘Give me something; offer me a bribe from your wealth;
Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig,
23 deliver me from the hand of the enemy; redeem me from the grasp of the ruthless’?
at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn?
24 Teach me, and I will be silent. Help me understand how I have erred.
Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill!
25 How painful are honest words! But what does your argument prove?
Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder?
26 Do you intend to correct my words, and treat as wind my cry of despair?
Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
27 You would even cast lots for an orphan and barter away your friend.
Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn.
28 But now, please look at me. Would I lie to your face?
Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet?
29 Reconsider; do not be unjust. Reconsider, for my righteousness is at stake.
Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette.
30 Is there iniquity on my tongue? Can my mouth not discern malice?
Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt?
