Job 41
1 “Can you pull in Leviathan with a hook or tie down his tongue with a rope?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Can you put a cord through his nose or pierce his jaw with a hook?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Will he beg you for mercy or speak to you softly?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Will he make a covenant with you to take him as a slave for life?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 Can you pet him like a bird or put him on a leash for your maidens?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Will traders barter for him or divide him among the merchants?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Can you fill his hide with harpoons or his head with fishing spears?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 If you lay a hand on him, you will remember the battle and never repeat it!
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Surely hope of overcoming him is false. Is not the sight of him overwhelming?
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 No one is so fierce as to rouse Leviathan. Then who is able to stand against Me?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Who has given to Me that I should repay him? Everything under heaven is Mine.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 I cannot keep silent about his limbs, his power and graceful form.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Who can strip off his outer coat? Who can approach him with a bridle?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Who can open his jaws, ringed by his fearsome teeth?
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 His rows of scales are his pride, tightly sealed together.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 One scale is so near to another that no air can pass between them.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 They are joined to one another; they clasp and cannot be separated.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 His snorting flashes with light, and his eyes are like the rays of dawn.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Firebrands stream from his mouth; fiery sparks shoot forth!
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Smoke billows from his nostrils as from a boiling pot over burning reeds.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 His breath sets coals ablaze, and flames pour from his mouth.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Strength resides in his neck, and dismay leaps before him.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 The folds of his flesh are tightly joined; they are firm and immovable.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 His chest is as hard as a rock, as hard as a lower millstone!
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 When Leviathan rises up, the mighty are terrified; they withdraw before his thrashing.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 The sword that reaches him has no effect, nor does the spear or dart or arrow.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 He regards iron as straw and bronze as rotten wood.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 No arrow can make him flee; slingstones become like chaff to him.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 A club is regarded as straw, and he laughs at the sound of the lance.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 His undersides are jagged potsherds, spreading out the mud like a threshing sledge.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 He makes the depths seethe like a cauldron; he makes the sea like a jar of ointment.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 He leaves a glistening wake behind him; one would think the deep had white hair!
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Nothing on earth is his equal— a creature devoid of fear!
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 He looks down on all the haughty; he is king over all the proud.”
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
