Job 39
1 “Do you know when mountain goats give birth? Have you watched the doe bear her fawn?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Can you count the months they are pregnant? Do you know the time they give birth?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 They crouch down and bring forth their young; they deliver their newborn.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Their young ones thrive and grow up in the open field; they leave and do not return.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 Who set the wild donkey free? Who released the swift donkey from the harness?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 I made the wilderness his home and the salt flats his dwelling.
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 He scorns the tumult of the city and never hears the shouts of a driver.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 He roams the mountains for pasture, searching for any green thing.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 Will the wild ox consent to serve you? Will he stay by your manger at night?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 Can you hold him to the furrow with a harness? Will he plow the valleys behind you?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Can you rely on his great strength? Will you leave your hard work to him?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 Can you trust him to bring in your grain and gather it to your threshing floor?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 The wings of the ostrich flap joyfully, but cannot match the pinions and feathers of the stork.
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 For she leaves her eggs on the ground and lets them warm in the sand.
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 She forgets that a foot may crush them, or a wild animal may trample them.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 She treats her young harshly, as if not her own, with no concern that her labor was in vain.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 For God has deprived her of wisdom; He has not endowed her with understanding.
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 Yet when she proudly spreads her wings, she laughs at the horse and its rider.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 Do you give strength to the horse or adorn his neck with a mane?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 Do you make him leap like a locust, striking terror with his proud snorting?
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 He paws in the valley and rejoices in his strength; he charges into battle.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 He laughs at fear, frightened of nothing; he does not turn back from the sword.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 A quiver rattles at his side, along with a flashing spear and lance.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 Trembling with excitement, he devours the distance; he cannot stand still when the ram’s horn sounds.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 At the blast of the horn, he snorts with fervor. He catches the scent of battle from afar— the shouts of captains and the cry of war.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 Does the hawk take flight by your understanding and spread his wings toward the south?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 Does the eagle soar at your command and make his nest on high?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 He dwells on a cliff and lodges there; his stronghold is on a rocky crag.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 From there he spies out food; his eyes see it from afar.
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 His young ones feast on blood; and where the slain are, there he is.”
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
