Job 37
1 “At this my heart also pounds and leaps from its place.
For dette bivrar hjarta mitt og lyfter seg frå staden sin.
2 Listen closely to the thunder of His voice and the rumbling that comes from His mouth.
Å, høyr på harmen i hans røyst, den dun som dundrar or hans munn!
3 He unleashes His lightning beneath the whole sky and sends it to the ends of the earth.
Det fer burt under himmelkvelv, men elden skin til heimsens endar.
4 Then there comes a roaring sound; He thunders with His majestic voice. He does not restrain the lightning when His voice resounds.
So burar røysti etterpå, han torar med sitt stolte mod, og ljoni held han ikkje att når røysti si han ljoma let.
5 God thunders wondrously with His voice; He does great things we cannot comprehend.
Gud torar underfullt med røysti, gjer storverk som me ei kann skyna.
6 For He says to the snow, ‘Fall on the earth,’ and to the gentle rain, ‘Pour out a mighty downpour.’
Han snøen byd: «Fall ned til jord!» Til regnet og, sitt sterke silregn.
7 He seals up the hand of every man, so that all men may know His work.
Han stengjer av for mannehand, so all hans skapning læra må.
8 The wild animals enter their lairs; they settle down in their dens.
Villdyri gjeng til sine hi og kvilar på sin legestad.
9 The tempest comes from its chamber, and the cold from the driving north winds.
Or inste kammer kjem det storm, og kulde ut av vindarne.
10 By the breath of God the ice is formed and the watery expanses are frozen.
Utav Guds ande gustar frost, dei vide vatni kjem i tvang.
11 He loads the clouds with moisture; He scatters His lightning through them.
Han lastar skyi og med væta og breider sine elding-skyer,
12 They swirl about, whirling at His direction, accomplishing all that He commands over the face of all the earth.
og hit og dit dei hastar fram, og skifter leid som han det vil og set i verk det som han byd, utyver vide jordheims-kringen;
13 Whether for punishment or for His land, He accomplishes this in His loving devotion.
anten til ris, når jordi treng det, ell’ og med nåde lyt dei råka.
14 Listen to this, O Job; stand still and consider the wonders of God.
Job, lyd på dette, statt no still, gjev gaum på undri Gud hev gjort!
15 Do you know how God dispatches the clouds or makes the lightning flash?
Veit du når Gud deim segjer fyre, og let sitt ljos or skyi skina?
16 Do you understand how the clouds float, those wonders of Him who is perfect in knowledge?
Veit du vel korleis skyi sviv, um underi åt den Allvise?
17 You whose clothes get hot when the land lies hushed under the south wind,
Du som i heite klæde styn, når jordi brenn i sunnanvind?
18 can you, like Him, spread out the skies to reflect the heat like a mirror of bronze?
Gjer du med honom himmelkvelven, som er so fast som støypte spegel?
19 Teach us what we should say to Him; we cannot draw up our case when our faces are in darkness.
Lær oss, kva me skal segja honom! Me tegja lyt for berre myrker.
20 Should He be told that I want to speak? Would a man ask to be swallowed up?
Skal han få melding at eg talar? Vil nokon ynskja seg å tynast?
21 Now no one can gaze at the sun when it is bright in the skies after the wind has swept them clean.
No kann ein ikkje ljoset sjå, um enn det klårt på himmeln skin, men vinden sopar skyi burt.
22 Out of the north He comes in golden splendor; awesome majesty surrounds Him.
Langt nordanfrå kjem gullet hit, ein fælsleg glans ligg yver Gud.
23 The Almighty is beyond our reach; He is exalted in power! In His justice and great righteousness He does not oppress.
Til Allvald kann me ikkje nå, til han som er so stor i magt; men rett og rettferd ei han krenkjer.
24 Therefore, men fear Him, for He is not partial to the wise in heart.”
Difor ber folket age for han, han ansar ingen sjølvklok mann.»
