Job 37
1 “At this my heart also pounds and leaps from its place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Listen closely to the thunder of His voice and the rumbling that comes from His mouth.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 He unleashes His lightning beneath the whole sky and sends it to the ends of the earth.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 Then there comes a roaring sound; He thunders with His majestic voice. He does not restrain the lightning when His voice resounds.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 God thunders wondrously with His voice; He does great things we cannot comprehend.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 For He says to the snow, ‘Fall on the earth,’ and to the gentle rain, ‘Pour out a mighty downpour.’
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 He seals up the hand of every man, so that all men may know His work.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 The wild animals enter their lairs; they settle down in their dens.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 The tempest comes from its chamber, and the cold from the driving north winds.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 By the breath of God the ice is formed and the watery expanses are frozen.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 He loads the clouds with moisture; He scatters His lightning through them.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 They swirl about, whirling at His direction, accomplishing all that He commands over the face of all the earth.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 Whether for punishment or for His land, He accomplishes this in His loving devotion.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Listen to this, O Job; stand still and consider the wonders of God.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Do you know how God dispatches the clouds or makes the lightning flash?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Do you understand how the clouds float, those wonders of Him who is perfect in knowledge?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 You whose clothes get hot when the land lies hushed under the south wind,
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 can you, like Him, spread out the skies to reflect the heat like a mirror of bronze?
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Teach us what we should say to Him; we cannot draw up our case when our faces are in darkness.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Should He be told that I want to speak? Would a man ask to be swallowed up?
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 Now no one can gaze at the sun when it is bright in the skies after the wind has swept them clean.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Out of the north He comes in golden splendor; awesome majesty surrounds Him.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 The Almighty is beyond our reach; He is exalted in power! In His justice and great righteousness He does not oppress.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Therefore, men fear Him, for He is not partial to the wise in heart.”
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
