Job 32
1 So these three men stopped answering Job, because he was righteous in his own eyes.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 This kindled the anger of Elihu son of Barachel the Buzite, of the family of Ram. He burned with anger against Job for justifying himself rather than God,
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 and he burned with anger against Job’s three friends because they had failed to refute Job, and yet had condemned him.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 Now Elihu had waited to speak to Job because the others were older than he.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 But when he saw that the three men had no further reply, his anger was kindled.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 So Elihu son of Barachel the Buzite declared: “I am young in years, while you are old; that is why I was timid and afraid to tell you what I know.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 I thought that age should speak, and many years should teach wisdom.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 But there is a spirit in a man, the breath of the Almighty, that gives him understanding.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 It is not only the old who are wise, or the elderly who understand justice.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Therefore I say, ‘Listen to me; I too will declare what I know.’
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Indeed, I waited while you spoke; I listened to your reasoning; as you searched for words,
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 I paid you full attention. But no one proved Job wrong; not one of you rebutted his arguments.
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 So do not claim, ‘We have found wisdom; let God, not man, refute him.’
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 But Job has not directed his words against me, and I will not answer him with your arguments.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 Job’s friends are dismayed, with no more to say; words have escaped them.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 Must I wait, now that they are silent, now that they stand and no longer reply?
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 I too will answer; yes, I will declare what I know.
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 For I am full of words, and my spirit within me compels me.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Behold, my belly is like unvented wine; it is about to burst like a new wineskin.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 I must speak and find relief; I must open my lips and respond.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 I will be partial to no one, nor will I flatter any man.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 For I do not know how to flatter, or my Maker would remove me in an instant.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
