Job 31
1 “I have made a covenant with my eyes. How then could I gaze with desire at a virgin?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 For what is the allotment of God from above, or the heritage from the Almighty on high?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Does not disaster come to the unjust and calamity to the workers of iniquity?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Does He not see my ways and count my every step?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 If I have walked in falsehood or my foot has rushed to deceit,
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 let God weigh me with honest scales, that He may know my integrity.
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 If my steps have turned from the path, if my heart has followed my eyes, or if impurity has stuck to my hands,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 then may another eat what I have sown, and may my crops be uprooted.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 If my heart has been enticed by my neighbor’s wife, or I have lurked at his door,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 then may my own wife grind grain for another, and may other men sleep with her.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For that would be a heinous crime, an iniquity to be judged.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 For it is a fire that burns down to Abaddon; it would root out my entire harvest.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 If I have rejected the cause of my manservant or maidservant when they made a complaint against me,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 what will I do when God rises to judge? How will I answer when called to account?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Did not He who made me in the womb also make them? Did not the same One form us in the womb?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 If I have denied the desires of the poor or allowed the widow’s eyes to fail,
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 if I have eaten my morsel alone, not sharing it with the fatherless—
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 though from my youth I reared him as would a father, and from my mother’s womb I guided the widow—
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 if I have seen one perish for lack of clothing, or a needy man without a cloak,
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 if his heart has not blessed me for warming him with the fleece of my sheep,
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 if I have lifted up my hand against the fatherless because I saw that I had support in the gate,
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 then may my arm fall from my shoulder and be torn from its socket.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For calamity from God terrifies me, and His splendor I cannot overpower.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 If I have put my trust in gold or called pure gold my security,
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 if I have rejoiced in my great wealth because my hand had gained so much,
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 if I have beheld the sun in its radiance or the moon moving in splendor,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 so that my heart was secretly enticed and my hand threw a kiss from my mouth,
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 this would also be an iniquity to be judged, for I would have denied God on high.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 If I have rejoiced in my enemy’s ruin, or exulted when evil befell him—
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 I have not allowed my mouth to sin by asking for his life with a curse—
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 if the men of my house have not said, ‘Who is there who has not had his fill?’—
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 but no stranger had to lodge on the street, for my door has been open to the traveler—
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 if I have covered my transgressions like Adam by hiding my guilt in my heart,
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 because I greatly feared the crowds and the contempt of the clans terrified me, so that I kept silent and would not go outside—
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 (Oh, that I had one to hear me! Here is my signature. Let the Almighty answer me; let my accuser compose an indictment.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Surely I would carry it on my shoulder and wear it like a crown.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 I would give account of all my steps; I would approach Him like a prince.)—
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 if my land cries out against me and its furrows weep together,
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 if I have devoured its produce without payment or broken the spirit of its tenants,
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 then let briers grow instead of wheat and stinkweed instead of barley.” Thus conclude the words of Job.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
