Job 19
1 Then Job answered:
Da tok Job til orde og sa:
2 “How long will you torment me and crush me with your words?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 Ten times now you have reproached me; you shamelessly mistreat me.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 Even if I have truly gone astray, my error concerns me alone.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 If indeed you would exalt yourselves above me and use my disgrace against me,
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 then understand that it is God who has wronged me and drawn His net around me.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Though I cry out, ‘Violence!’ I get no response; though I call for help, there is no justice.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 He has blocked my way so I cannot pass; He has veiled my paths with darkness.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 He has stripped me of my honor and removed the crown from my head.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 He tears me down on every side until I am gone; He uproots my hope like a tree.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 His anger burns against me, and He counts me among His enemies.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 His troops advance together; they construct a ramp against me and encamp around my tent.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 He has removed my brothers from me; my acquaintances have abandoned me.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 My kinsmen have failed me, and my friends have forgotten me.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 My guests and maidservants count me as a stranger; I am a foreigner in their sight.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 I call for my servant, but he does not answer, though I implore him with my own mouth.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 My breath is repulsive to my wife, and I am loathsome to my own family.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Even little boys scorn me; when I appear, they deride me.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 All my best friends despise me, and those I love have turned against me.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 My skin and flesh cling to my bones; I have escaped by the skin of my teeth.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 Have pity on me, my friends, have pity, for the hand of God has struck me.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Why do you persecute me as God does? Will you never get enough of my flesh?
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 I wish that my words were recorded and inscribed in a book,
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 by an iron stylus on lead, or chiseled in stone forever.
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 But I know that my Redeemer lives, and in the end He will stand upon the earth.
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 Even after my skin has been destroyed, yet in my flesh I will see God.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 I will see Him for myself; my eyes will behold Him, and not as a stranger. How my heart yearns within me!
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 If you say, ‘Let us persecute him, since the root of the matter lies with him,’
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 then you should fear the sword yourselves, because wrath brings punishment by the sword, so that you may know there is a judgment.”
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
