Job 18
1 Then Bildad the Shuhite replied:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “How long until you end these speeches? Show some sense, and then we can talk.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Why are we regarded as cattle, as stupid in your sight?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 You who tear yourself in anger— should the earth be forsaken on your account, or the rocks be moved from their place?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Indeed, the lamp of the wicked is extinguished; the flame of his fire does not glow.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 The light in his tent grows dark, and the lamp beside him goes out.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 His vigorous stride is shortened, and his own schemes trip him up.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 For his own feet lead him into a net, and he wanders into its mesh.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 A trap seizes his heel; a snare grips him.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 A noose is hidden in the ground, and a trap lies in his path.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Terrors frighten him on every side and harass his every step.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 His strength is depleted, and calamity is ready at his side.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 It devours patches of his skin; the firstborn of death devours his limbs.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 He is torn from the shelter of his tent and is marched off to the king of terrors.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Fire resides in his tent; burning sulfur rains down on his dwelling.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 The roots beneath him dry up, and the branches above him wither away.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 The memory of him perishes from the earth, and he has no name in the land.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 He is driven from light into darkness and is chased from the inhabited world.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 He has no offspring or posterity among his people, no survivor where he once lived.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Those in the west are appalled at his fate, while those in the east tremble in horror.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Surely such is the dwelling of the wicked and the place of one who does not know God.”
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
