Job 17
1 “My spirit is broken; my days are extinguished; the grave awaits me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Surely mockers surround me, and my eyes must gaze at their rebellion.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Give me, I pray, the pledge You demand. Who else will be my guarantor?
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 You have closed their minds to understanding; therefore You will not exalt them.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 If a man denounces his friends for a price, the eyes of his children will fail.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 He has made me a byword among the people, a man in whose face they spit.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 My eyes have grown dim with grief, and my whole body is but a shadow.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 The upright are appalled at this, and the innocent are stirred against the godless.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Yet a righteous one holds to his way, and the one with clean hands grows stronger.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 But come back and try again, all of you. For I will not find a wise man among you.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days have passed; my plans are broken off— even the desires of my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They have turned night into day, making light seem near in the face of darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 and say to corruption, ‘You are my father,’ and to the worm, ‘My mother,’ or ‘My sister,’
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 where then is my hope? Who can see any hope for me?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
