Job 16
1 Then Job answered:
Da tok Job til orde og sa:
2 “I have heard many things like these; miserable comforters are you all.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 Is there no end to your long-winded speeches? What provokes you to continue testifying?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 I could also speak like you if you were in my place; I could heap up words against you and shake my head at you.
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 But I would encourage you with my mouth, and the consolation of my lips would bring relief.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 Even if I speak, my pain is not relieved, and if I hold back, how will it go away?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Surely He has now exhausted me; You have devastated all my family.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 You have bound me, and it has become a witness; my frailty rises up and testifies against me.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 His anger has torn me and opposed me; He gnashes His teeth at me. My adversary pierces me with His eyes.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 They open their mouths against me and strike my cheeks with contempt; they join together against me.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 God has delivered me to unjust men; He has thrown me to the clutches of the wicked.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 I was at ease, but He shattered me; He seized me by the neck and crushed me. He has set me up as His target;
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 His archers surround me. He pierces my kidneys without mercy and spills my gall on the ground.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 He breaks me with wound upon wound; He rushes me like a mighty warrior.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 I have sewn sackcloth over my skin; I have buried my horn in the dust.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 My face is red with weeping, and deep shadows ring my eyes;
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 yet my hands are free of violence and my prayer is pure.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 O earth, do not cover my blood; may my cry for help never be laid to rest.
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Even now my witness is in heaven, and my advocate is on high.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 My friends are my scoffers as my eyes pour out tears to God.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 Oh, that a man might plead with God as he pleads with his neighbor!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 For when only a few years are past I will go the way of no return.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
