< Job 15 >
1 Then Eliphaz the Temanite replied:
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 “Does a wise man answer with empty counsel or fill his belly with the hot east wind?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 Should he argue with useless words or speeches that serve no purpose?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 But you even undermine the fear of God and hinder meditation before Him.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 For your iniquity instructs your mouth, and you choose the language of the crafty.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Your own mouth, not mine, condemns you; your own lips testify against you.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 Were you the first man ever born? Were you brought forth before the hills?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Do you listen in on the council of God or limit wisdom to yourself?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 What do you know that we do not? What do you understand that is not clear to us?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Both the gray-haired and the aged are on our side— men much older than your father.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 Are the consolations of God not enough for you, even words spoken gently to you?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Why has your heart carried you away, and why do your eyes flash,
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 as you turn your spirit against God and pour such words from your mouth?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 What is man, that he should be pure, or one born of woman, that he should be righteous?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 If God puts no trust in His holy ones, if even the heavens are not pure in His eyes,
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 how much less man, who is vile and corrupt, who drinks injustice like water?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 Listen to me and I will inform you. I will describe what I have seen,
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 what was declared by wise men and was not concealed from their fathers,
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 to whom alone the land was given when no foreigner passed among them.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 A wicked man writhes in pain all his days; only a few years are reserved for the ruthless.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Sounds of terror fill his ears; in his prosperity the destroyer attacks him.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 He despairs of his return from darkness; he is marked for the sword.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 He wanders about as food for vultures; he knows the day of darkness is at hand.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Distress and anguish terrify him, overwhelming him like a king poised to attack.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 For he has stretched out his hand against God and has vaunted himself against the Almighty,
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 rushing headlong at Him with a thick, studded shield.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Though his face is covered with fat and his waistline bulges with flesh,
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 he will dwell in ruined cities, in abandoned houses destined to become rubble.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 He will no longer be rich; his wealth will not endure. His possessions will not overspread the land.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 He will not escape from the darkness; the flame will wither his shoots, and the breath of God’s mouth will carry him away.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Let him not deceive himself with trust in emptiness, for emptiness will be his reward.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 It will be paid in full before his time, and his branch will not flourish.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 He will be like a vine stripped of its unripe grapes, like an olive tree that sheds its blossoms.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For the company of the godless will be barren, and fire will consume the tents of bribery.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 They conceive trouble and give birth to evil; their womb is pregnant with deceit.”
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.