< Job 14 >

1 “Man, who is born of woman, is short of days and full of trouble.
Sjå - menneskjet, av kvinna født, det liver stutt, av uro mett.
2 Like a flower, he comes forth, then withers away; like a fleeting shadow, he does not endure.
Som blom det sprett og visnar burt, ja, lik ein skugge burt det fer.
3 Do You open Your eyes to one like this? Will You bring him into judgment before You?
Men du med honom auga held, og meg du dreg for domen din.
4 Who can bring out clean from unclean? No one!
Skal tru det av ein urein kjem ein som er rein? Nei, ikkje ein!
5 Since his days are determined and the number of his months is with You, and since You have set limits that he cannot exceed,
Når dagetalet hans er sett, hans månads-tal sett fast hjå deg, når du for han ei grensa drog som ei han yverskrida kann,
6 look away from him and let him rest, so he can enjoy his day as a hired hand.
so snu deg frå, lat han få fred og ha sin dag som leigekaren!
7 For there is hope for a tree: If it is cut down, it will sprout again, and its tender shoots will not fail.
For treet er det endå von; um det vert det hogge, sprett det att, på renningar det vantar ikkje.
8 If its roots grow old in the ground and its stump dies in the soil,
Når røterne i jordi eldest, og stomnen døyr i turre mold,
9 at the scent of water it will bud and put forth twigs like a sapling.
ved dåm av vatnet skyt det knupp, fær som ein stikling grøne greiner.
10 But a man dies and is laid low; he breathes his last, and where is he?
Men døyr ein mann, då ligg han der; han andast, og kvar er han då?
11 As water disappears from the sea and a river becomes parched and dry,
Som vatnet renn ut or ein sjø, som elvi minkar, turkast ut,
12 so a man lies down and does not rise. Until the heavens are no more, he will not be awakened or roused from sleep.
so ligg ein mann, ris ikkje upp; til himmeln kverv, dei vaknar ikkje; ein kann’kje vekkja deim or svevnen.
13 If only You would hide me in Sheol and conceal me until Your anger has passed! If only You would appoint a time for me and then remember me! (Sheol h7585)
Å, gjev du gøymde meg i helheim, løynde meg, til din vreide gav seg, gav meg ein frest, og so meg hugsa! (Sheol h7585)
14 When a man dies, will he live again? All the days of my hard service I will wait, until my renewal comes.
Tru mannen døyr og livnar att? I all min strid eg skulde vona og venta til avløysing kom.
15 You will call, and I will answer; You will desire the work of Your hands.
Eg skulde svara, når du ropa og lengta mot dine eige verk.
16 For then You would count my steps, but would not keep track of my sin.
Men no du tel kvart stig eg tek og agtar vel på syndi mi;
17 My transgression would be sealed in a bag, and You would cover over my iniquity.
mi synd er læst i pungen inn, og på mi skuld du gøymer vel!
18 But as a mountain erodes and crumbles and a rock is dislodged from its place,
Som fjellet fell og smuldrast burt, og berget frå sin stad vert flutt,
19 as water wears away the stones and torrents wash away the soil, so You destroy a man’s hope.
Som vatnet holar steinen ut, og flaumen skolar moldi burt, so tek du ifrå mannen voni
20 You forever overpower him, and he passes on; You change his countenance and send him away.
og tyngjer honom ned for alltid. Han fer av stad; med åsyn rengd du sender honom burt frå deg.
21 If his sons receive honor, he does not know it; if they are brought low, he is unaware.
Han veit’kje um hans born vert heidra; han merkar ikkje um dei armast;
22 He feels only the pain of his own body and mourns only for himself.”
Hans eigen kropp hans liding valdar, og sjæli græt for eigi sorg.»

< Job 14 >