Job 14
1 “Man, who is born of woman, is short of days and full of trouble.
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
2 Like a flower, he comes forth, then withers away; like a fleeting shadow, he does not endure.
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
3 Do You open Your eyes to one like this? Will You bring him into judgment before You?
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
4 Who can bring out clean from unclean? No one!
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
5 Since his days are determined and the number of his months is with You, and since You have set limits that he cannot exceed,
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
6 look away from him and let him rest, so he can enjoy his day as a hired hand.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
7 For there is hope for a tree: If it is cut down, it will sprout again, and its tender shoots will not fail.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
8 If its roots grow old in the ground and its stump dies in the soil,
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
9 at the scent of water it will bud and put forth twigs like a sapling.
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
10 But a man dies and is laid low; he breathes his last, and where is he?
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
11 As water disappears from the sea and a river becomes parched and dry,
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
12 so a man lies down and does not rise. Until the heavens are no more, he will not be awakened or roused from sleep.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
13 If only You would hide me in Sheol and conceal me until Your anger has passed! If only You would appoint a time for me and then remember me! (Sheol h7585)
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
14 When a man dies, will he live again? All the days of my hard service I will wait, until my renewal comes.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
15 You will call, and I will answer; You will desire the work of Your hands.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
16 For then You would count my steps, but would not keep track of my sin.
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
17 My transgression would be sealed in a bag, and You would cover over my iniquity.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
18 But as a mountain erodes and crumbles and a rock is dislodged from its place,
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
19 as water wears away the stones and torrents wash away the soil, so You destroy a man’s hope.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
20 You forever overpower him, and he passes on; You change his countenance and send him away.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
21 If his sons receive honor, he does not know it; if they are brought low, he is unaware.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
22 He feels only the pain of his own body and mourns only for himself.”
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
