Isaiah 33
1 Woe to you, O destroyer never destroyed, O traitor never betrayed! When you have finished destroying, you will be destroyed. When you have finished betraying, you will be betrayed.
Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
2 O LORD, be gracious to us! We wait for You. Be our strength every morning and our salvation in time of trouble.
Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 The peoples flee the thunder of Your voice; the nations scatter when You rise.
For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 Your spoil, O nations, is gathered as by locusts; like a swarm of locusts men sweep over it.
Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 The LORD is exalted, for He dwells on high; He has filled Zion with justice and righteousness.
Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 He will be the sure foundation for your times, a storehouse of salvation, wisdom, and knowledge. The fear of the LORD is Zion’s treasure.
Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
7 Behold, their valiant ones cry aloud in the streets; the envoys of peace weep bitterly.
Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 The highways are deserted; travel has ceased. The treaty has been broken, the witnesses are despised, and human life is disregarded.
Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
9 The land mourns and languishes; Lebanon is ashamed and decayed. Sharon is like a desert; Bashan and Carmel shake off their leaves.
Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
10 “Now I will arise,” says the LORD. “Now I will lift Myself up. Now I will be exalted.
Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 You conceive chaff; you give birth to stubble. Your breath is a fire that will consume you.
I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
12 The peoples will be burned to ashes, like thorns cut down and set ablaze.
Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
13 You who are far off, hear what I have done; you who are near, acknowledge My might.”
Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
14 The sinners in Zion are afraid; trembling grips the ungodly: “Who of us can dwell with a consuming fire? Who of us can dwell with everlasting flames?”
Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 He who walks righteously and speaks with sincerity, who refuses gain from extortion, whose hand never takes a bribe, who stops his ears against murderous plots and shuts his eyes tightly against evil—
Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
16 he will dwell on the heights; the mountain fortress will be his refuge; his food will be provided and his water assured.
han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
17 Your eyes will see the King in His beauty and behold a land that stretches afar.
Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
18 Your mind will ponder the former terror: “Where is he who tallies? Where is he who weighs? Where is he who counts the towers?”
Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
19 You will no longer see the insolent, a people whose speech is unintelligible, who stammer in a language you cannot understand.
Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
20 Look upon Zion, the city of our appointed feasts. Your eyes will see Jerusalem, a peaceful pasture, a tent that does not wander; its tent pegs will not be pulled up, nor will any of its cords be broken.
Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
21 But there the Majestic One, our LORD, will be for us a place of rivers and wide canals, where no galley with oars will row, and no majestic vessel will pass.
Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
22 For the LORD is our Judge, the LORD is our lawgiver, the LORD is our King. It is He who will save us.
For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
23 Your ropes are slack; they cannot secure the mast or spread the sail. Then an abundance of spoils will be divided, and even the lame will carry off plunder.
Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
24 And no resident of Zion will say, “I am sick.” The people who dwell there will be forgiven of iniquity.
Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
