Genesis 21
1 Now the LORD attended to Sarah as He had said, and the LORD did for Sarah what He had promised.
Og Herren såg til Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara det som han hadde lova.
2 So Sarah conceived and bore a son to Abraham in his old age, at the very time God had promised.
Og Sara vart med barn, og fekk ein son med Abraham på hans gamle dagar, den tid som Gud hadde nemnt.
3 And Abraham gave the name Isaac to the son Sarah bore to him.
Og Abraham kalla son sin, den som Sara hadde fenge, Isak.
4 When his son Isaac was eight days old, Abraham circumcised him, as God had commanded him.
Og Abraham umskar Isak, son sin, då han var åtte dagar gamall, som Gud hadde sagt honom fyre.
5 Abraham was a hundred years old when his son Isaac was born to him.
Abraham var hundrad år gamall, då Isak, son hans, kom til verdi.
6 Then Sarah said, “God has made me laugh, and everyone who hears of this will laugh with me.”
Og Sara sagde: «Gud hev laga det, so eg lyt læ; og alle som høyrer det, kjem til å læ åt meg.
7 She added, “Who would have told Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have borne him a son in his old age.”
Kven skulde vel tenkt seg og sagt det med Abraham, at Sara skulde leggja eit barn til brjostet?» sagde ho, «og no på hans gamle dagar hev eg fenge ein son!»
8 So the child grew and was weaned, and Abraham held a great feast on the day Isaac was weaned.
Og sveinen voks upp, og ho vande honom av, og Abraham gjorde eit stort gjestebod den dagen Isak vart avvand.
9 But Sarah saw that the son whom Hagar the Egyptian had borne to Abraham was mocking her son,
Og Sara såg at son åt Hagar frå Egyptarland, han som ho hadde fenge med Abraham, ståka og log.
10 and she said to Abraham, “Expel the slave woman and her son, for the slave woman’s son will never share in the inheritance with my son Isaac!”
Då sagde ho med Abraham: «Du skal jaga den terna der og son hennar! For ikkje skal son åt denne terna erva i hop med min son, med Isak.»
11 Now this matter distressed Abraham greatly because it concerned his son Ishmael.
Dei ordi gjorde Abraham hjarteleg ilt for sonen skuld.
12 But God said to Abraham, “Do not be distressed about the boy and your maidservant. Listen to everything that Sarah tells you, for through Isaac your offspring will be reckoned.
Men Gud sagde til Abraham: «Du skal ikkje hava hugilt for sveinen skuld eller terna skuld! Lyd du Sara i alt ho segjer til deg. For etter Isak skal ætti di heita.
13 But I will also make a nation of the slave woman’s son, because he is your offspring.”
Og sonen åt terna vil eg og gjera til eit heilt folk, etter di han er ditt barn.»
14 Early in the morning, Abraham got up, took bread and a skin of water, put them on Hagar’s shoulders, and sent her away with the boy. She left and wandered in the Wilderness of Beersheba.
Morgonen etter reis Abraham tidleg upp, og tok fram brød og ei hit med vatn; det gav han Hagar, og lagde det på herdarne hennar; og han let henne få sveinen, og bad henne fara. So gjekk ho sin veg, og vingla umkring i Be’erseba-heidi.
15 When the water in the skin was gone, she left the boy under one of the bushes.
Og vatnet traut i hiti. Då lagde ho sveinen ned under ein runne,
16 Then she went off and sat down nearby, about a bowshot away, for she said, “I cannot bear to watch the boy die!” And as she sat nearby, she lifted up her voice and wept.
og sjølv gjekk ho eit stykke burt, som eit bogeskot på lag, og sette seg der. «Eg vil ikkje sjå på at sveinen døyr, » tenkte ho; difor sette ho seg eit stykke ifrå, og ho brast i og gret.
17 Then God heard the voice of the boy, and the angel of God called to Hagar from heaven, “What is wrong, Hagar? Do not be afraid, for God has heard the voice of the boy where he lies.
Men Gud høyrde sveinen øya seg, og Guds engel ropa frå himmelen til Hagar og sagde til henne: «Kva vantar deg, Hagar? Du tarv ikkje ottast! For Gud høyrde sveinen øya seg der han er.
18 Get up, lift up the boy, and take him by the hand, for I will make him into a great nation.”
Reis deg, lyft sveinen upp, og haldt honom fast i handi; eg vil gjera honom til eit stort folk.»
19 Then God opened her eyes, and she saw a well of water. So she went and filled the skin with water and gave the boy a drink.
Og Gud opna augo hennar, so ho såg ein brunn; so gjekk ho dit, og fyllte hiti med vatn, og gav sveinen drikka.
20 And God was with the boy, and he grew up and settled in the wilderness and became a great archer.
Og Gud var med sveinen, og han voks upp, og budde i øydemarki, og då han tok til å mannast, vart han bogeskyttar.
21 And while he was dwelling in the Wilderness of Paran, his mother got a wife for him from the land of Egypt.
Han slo seg ned i Paranheidi, og mor hans fann ei kona åt honom frå Egyptarland.
22 At that time Abimelech and Phicol the commander of his army said to Abraham, “God is with you in all that you do.
I same tidi hende det at Abimelek og Pikol, som var hovding yver heren hans, kom og sagde med Abraham: «Gud er med deg i alt det du gjer.
23 Now, therefore, swear to me here before God that you will not deal falsely with me or my children or descendants. Show to me and to the country in which you reside the same kindness that I have shown to you.”
So sver meg no her ved Gud, at du ikkje vil fara med svik mot meg eller mot borni og barneborni mine: liksom eg hev gjort vel imot deg, so skal du gjera vel imot meg og mot det landet du hev fenge tilhald i.»
24 And Abraham replied, “I swear it.”
Og Abraham sagde: «Ja, det skal eg sverja på!»
25 But when Abraham complained to Abimelech about a well that Abimelech’s servants had seized,
Og Abraham kjærde seg for Abimelek yver den brunnen som drengjerne hans Abimelek hadde rana til seg.
26 Abimelech replied, “I do not know who has done this. You did not tell me, so I have not heard about it until today.”
Då sagde Abimelek: «Eg veit ikkje kven som hev gjort dette. Ikkje hev du sagt meg det, og ikkje hev eg høyrt det heller fyrr no i dag.»
27 So Abraham brought sheep and cattle and gave them to Abimelech, and the two men made a covenant.
So tok Abraham både sauer og naut og gav Abimelek, og dei gjorde ei semja seg imillom.
28 Abraham separated seven ewe lambs from the flock,
Og Abraham sette sju gimberlamb av fenaden for seg sjølve.
29 and Abimelech asked him, “Why have you set apart these seven ewe lambs?”
Då sagde Abimelek med Abraham: «Kva tyder det at du hev sett desse sju lambi for seg sjølve?»
30 He replied, “You are to accept the seven ewe lambs from my hand as my witness that I dug this well.”
«Desse sju lambi skal du hava av meg, » svara han; «det skal vera til vitnemål for meg, at eg hev grave denne brunnen.»
31 So that place was called Beersheba, because it was there that the two of them swore an oath.
Difor kalla dei den staden Be’erseba. For der gjorde dei båe eiden.
32 After they had made the covenant at Beersheba, Abimelech and Phicol the commander of his army got up and returned to the land of the Philistines.
So gjorde dei då ei semja i Be’erseba. Og Abimelek og Pikol, hovdingen yver heren hans, tok ut og for heim att til Filistarlandet.
33 And Abraham planted a tamarisk tree in Beersheba, and there he called upon the name of the LORD, the Eternal God.
Og Abraham sette ei tamariska i Be’erseba, og der kalla han på Herren, ævordoms Gud.
34 And Abraham resided in the land of the Philistines for a long time.
Og Abraham heldt lenge til i Filistarlandet.
