Exodus 1
1 These are the names of the sons of Israel who went to Egypt with Jacob, each with his family:
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin;
Issakar, Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali; Gad and Asher.
Dan og Naftali, Gad og Aser.
5 The descendants of Jacob numbered seventy in all, including Joseph, who was already in Egypt.
De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
6 Now Joseph and all his brothers and all that generation died,
Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
7 but the Israelites were fruitful and increased rapidly; they multiplied and became exceedingly numerous, so that the land was filled with them.
Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
8 Then a new king, who did not know Joseph, came to power in Egypt.
Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
9 “Look,” he said to his people, “the Israelites have become too numerous and too powerful for us.
Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
10 Come, let us deal shrewdly with them, or they will increase even more; and if a war breaks out, they may join our enemies, fight against us, and leave the country.”
Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
11 So the Egyptians appointed taskmasters over the Israelites to oppress them with forced labor. As a result, they built Pithom and Rameses as store cities for Pharaoh.
Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
12 But the more they were oppressed, the more they multiplied and flourished; so the Egyptians came to dread the Israelites.
Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
13 They worked the Israelites ruthlessly
Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
14 and made their lives bitter with hard labor in brick and mortar, and with all kinds of work in the fields. Every service they imposed was harsh.
og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
15 Then the king of Egypt said to the Hebrew midwives, whose names were Shiphrah and Puah,
Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
16 “When you help the Hebrew women give birth, observe them on the birthstools. If the child is a son, kill him; but if it is a daughter, let her live.”
Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
17 The midwives, however, feared God and did not do as the king of Egypt had instructed; they let the boys live.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
18 So the king of Egypt summoned the midwives and asked them, “Why have you done this? Why have you let the boys live?”
Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
19 The midwives answered Pharaoh, “The Hebrew women are not like the Egyptian women, for they are vigorous and give birth before a midwife arrives.”
Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
20 So God was good to the midwives, and the people multiplied and became even more numerous.
Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
21 And because the midwives feared God, He gave them families of their own.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
22 Then Pharaoh commanded all his people: “Every son born to the Hebrews you must throw into the Nile, but every daughter you may allow to live.”
Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
