Ecclesiastes 7
1 A good name is better than fine perfume, and one’s day of death is better than his day of birth.
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 It is better to enter a house of mourning than a house of feasting, since death is the end of every man, and the living should take this to heart.
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Sorrow is better than laughter, for a sad countenance is good for the heart.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 The heart of the wise is in the house of mourning, but the heart of fools is in the house of pleasure.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 It is better to heed a wise man’s rebuke than to listen to the song of fools.
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 For like the crackling of thorns under the pot, so is the laughter of the fool. This too is futile.
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 Surely extortion turns a wise man into a fool, and a bribe corrupts the heart.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 The end of a matter is better than the beginning, and a patient spirit is better than a proud one.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Do not be quickly provoked in your spirit, for anger settles in the lap of a fool.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Do not say, “Why were the old days better than these?” For it is unwise of you to ask about this.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 Wisdom, like an inheritance, is good, and it benefits those who see the sun.
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 For wisdom, like money, is a shelter, and the advantage of knowledge is that wisdom preserves the life of its owner.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 Consider the work of God: Who can straighten what He has bent?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 In the day of prosperity, be joyful, but in the day of adversity, consider this: God has made one of these along with the other, so that a man cannot discover anything that will come after him.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 In my futile life I have seen both of these: A righteous man perishing in his righteousness, and a wicked man living long in his wickedness.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Do not be overly righteous, and do not make yourself too wise. Why should you destroy yourself?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Do not be excessively wicked, and do not be a fool. Why should you die before your time?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 It is good to grasp the one and not let the other slip from your hand. For he who fears God will follow both warnings.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 Wisdom makes the wise man stronger than ten rulers in a city.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 Surely there is no righteous man on earth who does good and never sins.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 Do not pay attention to every word that is spoken, or you may hear your servant cursing you.
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 For you know in your heart that many times you yourself have cursed others.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 All this I tested by wisdom, saying, “I resolve to be wise.” But it was beyond me.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 What exists is out of reach and very deep. Who can fathom it?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 I directed my mind to understand, to explore, to search out wisdom and explanations, and to understand the stupidity of wickedness and the folly of madness.
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 And I find more bitter than death the woman who is a snare, whose heart is a net, and whose hands are chains. The man who pleases God escapes her, but the sinner is ensnared.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 “Behold,” says the Teacher, “I have discovered this by adding one thing to another to find an explanation.
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 While my soul was still searching but not finding, among a thousand I have found one upright man, but among all these I have not found one such woman.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 Only this have I found: I have discovered that God made men upright, but they have sought out many schemes.”
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
