Ecclesiastes 6
1 There is another evil I have seen under the sun, and it weighs heavily upon mankind:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli, og tung ligg ho på menneskja:
2 God gives a man riches, wealth, and honor, so that he lacks nothing his heart desires; but God does not allow him to enjoy them. Instead, a stranger will enjoy them. This is futile and a grievous affliction.
Når Gud gjev ein mann rikdom og skattar og æra, so han for sin part ikkje vantar noko av det han ynskjer, men Gud ikkje let honom vera kar til å njota godt av det, men ein framand mann fær njota det, so er det fåfengd og ei vond liding.
3 A man may father a hundred children and live for many years; yet no matter how long he lives, if he is unsatisfied with his prosperity and does not even receive a proper burial, I say that a stillborn child is better off than he.
Um ein mann fær hundrad born og liver mange år, so talet vert stort på dagarne i hans liveår, men sjæli hans ikkje vert mett av det gode, og han so ikkje fær nokor jordferd, då segjer eg: Eit ufullbore foster er betre fare enn han.
4 For a stillborn child enters in futility and departs in darkness, and his name is shrouded in obscurity.
For til fåfengs kom det, og i myrker gjeng det burt, og i myrker fær det namnet sitt løynt,
5 The child, though neither seeing the sun nor knowing anything, has more rest than that man,
og soli hev det korkje set eller kjent - det hev meir ro enn han.
6 even if he lives a thousand years twice over but fails to enjoy his prosperity. Do not all go to the same place?
Og um han so livde tusund år tvo gonger, men ikkje fekk njota noko godt - fer ikkje alt til ein stad?
7 All a man’s labor is for his mouth, yet his appetite is never satisfied.
All mannsens møda er for munnen hans, og like vel vert hugen aldri nøgd.
8 What advantage, then, has the wise man over the fool? What gain comes to the poor man who knows how to conduct himself before others?
For kva fyremun hev vismannen framfor dåren? Kva fyremun hev fatigmannen som veit å vandra for augo på dei livande?
9 Better what the eye can see than the wandering of desire. This too is futile and a pursuit of the wind.
Betre augnesyn enn ein urolig hugen. Det er fåfengd og jag etter vind.
10 Whatever exists was named long ago, and what happens to a man is foreknown; but he cannot contend with one stronger than he.
Det som hender, er alt fyrr nemnt med namn, og det er kjent kva ein mann skal verta, og ikkje kann han saksøkja den som er sterkare enn han.
11 For the more words, the more futility—and how does that profit anyone?
For det finst ein ordrikdom som berre aukar fåfengdi, kva gagn hev mannen av det?
12 For who knows what is good for a man during the few days in which he passes through his fleeting life like a shadow? Who can tell a man what will come after him under the sun?
For kven veit kva som er godt for mannen i livet, i alle hans fåfengde livedagar som han fer igjenom som ein skugge? Og kven segjer med mannen kva som skal henda under soli etter hans tid?
