Ecclesiastes 6
1 There is another evil I have seen under the sun, and it weighs heavily upon mankind:
Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
2 God gives a man riches, wealth, and honor, so that he lacks nothing his heart desires; but God does not allow him to enjoy them. Instead, a stranger will enjoy them. This is futile and a grievous affliction.
Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
3 A man may father a hundred children and live for many years; yet no matter how long he lives, if he is unsatisfied with his prosperity and does not even receive a proper burial, I say that a stillborn child is better off than he.
Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
4 For a stillborn child enters in futility and departs in darkness, and his name is shrouded in obscurity.
For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
5 The child, though neither seeing the sun nor knowing anything, has more rest than that man,
og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
6 even if he lives a thousand years twice over but fails to enjoy his prosperity. Do not all go to the same place?
Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt til ett sted?
7 All a man’s labor is for his mouth, yet his appetite is never satisfied.
Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
8 What advantage, then, has the wise man over the fool? What gain comes to the poor man who knows how to conduct himself before others?
for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
9 Better what the eye can see than the wandering of desire. This too is futile and a pursuit of the wind.
Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
10 Whatever exists was named long ago, and what happens to a man is foreknown; but he cannot contend with one stronger than he.
Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
11 For the more words, the more futility—and how does that profit anyone?
for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
12 For who knows what is good for a man during the few days in which he passes through his fleeting life like a shadow? Who can tell a man what will come after him under the sun?
For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?
