< Ecclesiastes 4 >

1 Again I looked, and I considered all the oppression taking place under the sun. I saw the tears of the oppressed, and they had no comforter; the power lay in the hands of their oppressors, and there was no comforter.
Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.
2 So I admired the dead, who had already died, above the living, who are still alive.
Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,
3 But better than both is he who has not yet existed, who has not seen the evil that is done under the sun.
men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4 I saw that all labor and success spring from a man’s envy of his neighbor. This too is futile and a pursuit of the wind.
Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.
5 The fool folds his hands and consumes his own flesh.
Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.
6 Better one handful with tranquility than two handfuls with toil and pursuit of the wind.
Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.
7 Again, I saw futility under the sun.
Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:
8 There is a man all alone, without even a son or brother. And though there is no end to his labor, his eyes are still not content with his wealth: “For whom do I toil and bereave my soul of enjoyment?” This too is futile—a miserable task.
Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.
9 Two are better than one, because they have a good return for their labor.
Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;
10 For if one falls down, his companion can lift him up; but pity the one who falls without another to help him up!
om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
11 Again, if two lie down together, they will keep warm; but how can one keep warm alone?
Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?
12 And though one may be overpowered, two can resist. Moreover, a cord of three strands is not quickly broken.
Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
13 Better is a poor but wise youth than an old but foolish king who no longer knows how to take a warning.
Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;
14 For the youth has come from the prison to the kingship, though he was born poor in his own kingdom.
for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme.
15 I saw that all who lived and walked under the sun followed this second one, the youth who succeeded the king.
Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles sted.
16 There is no limit to all the people who were before them. Yet the successor will not be celebrated by those who come even later. This too is futile and a pursuit of the wind.
Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.

< Ecclesiastes 4 >