< Ecclesiastes 3 >

1 To everything there is a season, and a time for every purpose under heaven:
Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
2 a time to be born and a time to die, a time to plant and a time to uproot,
Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
3 a time to kill and a time to heal, a time to break down and a time to build,
drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
4 a time to weep and a time to laugh, a time to mourn and a time to dance,
gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
5 a time to cast away stones and a time to gather stones together, a time to embrace and a time to refrain from embracing,
kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
6 a time to search and a time to count as lost, a time to keep and a time to discard,
leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
7 a time to tear and a time to mend, a time to be silent and a time to speak,
riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
8 a time to love and a time to hate, a time for war and a time for peace.
elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
9 What does the worker gain from his toil?
Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
10 I have seen the burden that God has laid upon the sons of men to occupy them.
Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
11 He has made everything beautiful in its time. He has also set eternity in the hearts of men, yet they cannot fathom the work that God has done from beginning to end.
Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
12 I know that there is nothing better for them than to rejoice and do good while they live,
Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
13 and also that every man should eat and drink and find satisfaction in all his labor—this is the gift of God.
Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
14 I know that everything God does endures forever; nothing can be added to it or taken from it. God does it so that they should fear Him.
Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
15 What exists has already been, and what will be has already been, for God will call to account what has passed.
Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
16 Furthermore, I saw under the sun that in the place of judgment there is wickedness, and in the place of righteousness there is wickedness.
Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
17 I said in my heart, “God will judge the righteous and the wicked, since there is a time for every activity and every deed.”
Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
18 I said to myself, “As for the sons of men, God tests them so that they may see for themselves that they are but beasts.”
Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
19 For the fates of both men and beasts are the same: As one dies, so dies the other—they all have the same breath. Man has no advantage over the animals, since everything is futile.
For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
20 All go to one place; all come from dust, and all return to dust.
Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
21 Who knows if the spirit of man rises upward and the spirit of the animal descends into the earth?
Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
22 I have seen that there is nothing better for a man than to enjoy his work, because that is his lot. For who can bring him to see what will come after him?
So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?

< Ecclesiastes 3 >