< Acts 4 >

1 While Peter and John were speaking to the people, the priests and the captain of the temple guard and the Sadducees came up to them,
Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
2 greatly disturbed that they were teaching the people and proclaiming in Jesus the resurrection of the dead.
de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
3 They seized Peter and John, and because it was evening, they put them in custody until the next day.
og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
4 But many who heard the message believed, and the number of men grew to about five thousand.
Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
5 The next day the rulers, elders, and scribes assembled in Jerusalem,
Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
6 along with Annas the high priest, Caiaphas, John, Alexander, and many others from the high priest’s family.
og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
7 They had Peter and John brought in and began to question them: “By what power or what name did you do this?”
og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
8 Then Peter, filled with the Holy Spirit, said to them, “Rulers and elders of the people!
Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
9 If we are being examined today about a kind service to a man who was lame, to determine how he was healed,
Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
10 then let this be known to all of you and to all the people of Israel: It is by the name of Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified but whom God raised from the dead, that this man stands before you healed.
da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
11 This Jesus is ‘the stone you builders rejected, which has become the cornerstone.’
Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
12 Salvation exists in no one else, for there is no other name under heaven given to men by which we must be saved.”
Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
13 When they saw the boldness of Peter and John and realized that they were unschooled, ordinary men, they marveled and took note that these men had been with Jesus.
Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
14 And seeing the man who had been healed standing there with them, they had nothing to say in response.
og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
15 So they ordered them to leave the Sanhedrin and then conferred together.
De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
16 “What shall we do with these men?” they asked. “It is clear to everyone living in Jerusalem that a remarkable miracle has occurred through them, and we cannot deny it.
Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
17 But to keep this message from spreading any further among the people, we must warn them not to speak to anyone in this name.”
Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
18 Then they called them in again and commanded them not to speak or teach at all in the name of Jesus.
Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
19 But Peter and John replied, “Judge for yourselves whether it is right in God’s sight to listen to you rather than God.
Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
20 For we cannot stop speaking about what we have seen and heard.”
for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
21 After further threats they let them go. They could not find a way to punish them, because all the people were glorifying God for what had happened.
De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
22 For the man who was miraculously healed was over forty years old.
for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
23 On their release, Peter and John returned to their own people and reported everything that the chief priests and elders had said to them.
Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
24 When the believers heard this, they lifted up their voices to God with one accord. “Sovereign Lord,” they said, “You made the heaven and the earth and the sea and everything in them.
Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
25 You spoke by the Holy Spirit through the mouth of Your servant, our father David: ‘Why do the nations rage and the peoples plot in vain?
du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
26 The kings of the earth take their stand and the rulers gather together against the Lord and against His Anointed One.’
Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
27 In fact, this is the very city where Herod and Pontius Pilate conspired with the Gentiles and the people of Israel against Your holy servant Jesus, whom You anointed.
ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
28 They carried out what Your hand and will had decided beforehand would happen.
for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
29 And now, Lord, consider their threats, and enable Your servants to speak Your word with complete boldness,
Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
30 as You stretch out Your hand to heal and perform signs and wonders through the name of Your holy servant Jesus.”
idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
31 After they had prayed, their meeting place was shaken, and they were all filled with the Holy Spirit and spoke the word of God boldly.
Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
32 The multitude of believers was one in heart and soul. No one claimed that any of his possessions was his own, but they shared everything they owned.
Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
33 With great power the apostles continued to give their testimony about the resurrection of the Lord Jesus. And abundant grace was upon them all.
Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
34 There were no needy ones among them, because those who owned lands or houses would sell their property, bring the proceeds from the sales,
For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
35 and lay them at the apostles’ feet for distribution to anyone as he had need.
og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
36 Joseph, a Levite from Cyprus, whom the apostles called Barnabas (meaning Son of Encouragement),
Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
37 sold a field he owned, brought the money, and laid it at the apostles’ feet.
som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

< Acts 4 >