2 Corinthians 5

1 Now we know that if the earthly tent we live in is dismantled, we have a building from God, an eternal house in heaven, not built by human hands. (aiōnios g166)

For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)

2 For in this tent we groan, longing to be clothed with our heavenly dwelling,

For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,

3 because when we are clothed, we will not be found naked.

so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.

4 So while we are in this tent, we groan under our burdens, because we do not wish to be unclothed but clothed, so that our mortality may be swallowed up by life.

For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.

5 And God has prepared us for this very purpose and has given us the Spirit as a pledge of what is to come.

Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.

6 Therefore we are always confident, although we know that while we are at home in the body, we are away from the Lord.

Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;

7 For we walk by faith, not by sight.

for me ferdast i tru, men ikkje i syn.

8 We are confident, then, and would prefer to be away from the body and at home with the Lord.

Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.

9 So we aspire to please Him, whether we are here in this body or away from it.

Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.

10 For we must all appear before the judgment seat of Christ, that each one may receive his due for the things done in the body, whether good or bad.

For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.

11 Therefore, since we know what it means to fear the Lord, we try to persuade men. What we are is clear to God, and I hope it is clear to your conscience as well.

Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.

12 We are not commending ourselves to you again. Instead, we are giving you an occasion to be proud of us, so that you can answer those who take pride in appearances rather than in the heart.

Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.

13 If we are out of our mind, it is for God; if we are of sound mind, it is for you.

For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.

14 For Christ’s love compels us, because we are convinced that One died for all, therefore all died.

For Kristi kjærleik tvingar oss,

15 And He died for all, that those who live should no longer live for themselves, but for Him who died for them and was raised again.

då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.

16 So from now on we regard no one according to the flesh. Although we once regarded Christ in this way, we do so no longer.

Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.

17 Therefore if anyone is in Christ, he is a new creation. The old has passed away. Behold, the new has come!

Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!

18 All this is from God, who reconciled us to Himself through Christ and gave us the ministry of reconciliation:

Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.

19 that God was reconciling the world to Himself in Christ, not counting men’s trespasses against them. And He has committed to us the message of reconciliation.

For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.

20 Therefore we are ambassadors for Christ, as though God were making His appeal through us. We implore you on behalf of Christ: Be reconciled to God.

So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!

21 God made Him who knew no sin to be sin on our behalf, so that in Him we might become the righteousness of God.

Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.