2 Corinthians 3
1 Are we beginning to commend ourselves again? Or do we need, like some people, letters of recommendation to you or from you?
Byrjar me å gjeva oss sjølve lovord att? eller treng me då, liksom sume folk, til å hava lovords brev til dykk eller frå dykk?
2 You yourselves are our letter, inscribed on our hearts, known and read by everyone.
De er vårt brev, innskrive i våre hjarto, kjent og lese av alle menneskje,
3 It is clear that you are a letter from Christ, the result of our ministry, written not with ink but with the Spirit of the living God, not on tablets of stone but on tablets of human hearts.
med di det er kunnigt at de er Kristi brev, tilkome ved vår tenesta, innskrive ikkje med blekk, men med den livande Guds Ande, ikkje på steintavlor, men på hjartans kjøttavlor.
4 Such confidence before God is ours through Christ.
Men ei slik tiltru hev me til Gud ved Kristus,
5 Not that we are competent in ourselves to claim that anything comes from us, but our competence comes from God.
ikkje at me av oss sjølve duger til å tenkja ut noko som av oss sjølve, men dugleiken vår er av Gud,
6 And He has qualified us as ministers of a new covenant, not of the letter but of the Spirit; for the letter kills, but the Spirit gives life.
han som og gjorde oss duglege til å vera tenarar for ei ny pakt, ikkje for bokstav, men for ande; for bokstaven slær i hel, men Anden gjer livande.
7 Now if the ministry of death, which was engraved in letters on stone, came with such glory that the Israelites could not gaze at the face of Moses because of its fleeting glory,
Når då daudens tenesta, som var innhoggi med bokstavar på steinar, kom med herlegdom, so Israels-borni ikkje greidde å sjå på Mose åsyn på grunn av herlegdomen i hans åsyn, endå det var ein som kvarv burt,
8 will not the ministry of the Spirit be even more glorious?
kor skal ikkje då Andens tenesta endå meir vera i herlegdom!
9 For if the ministry of condemnation was glorious, how much more glorious is the ministry of righteousness!
For er fordømings-tenesta herlegdom, so er rettferds-tenesta endå mykje meir rik på herlegdom.
10 Indeed, what was once glorious has no glory now in comparison to the glory that surpasses it.
For endå det herlege er i dette stykke ikkje herlegt mot den ovrike herlegdomen.
11 For if what was fading away came with glory, how much greater is the glory of that which endures!
For når det burtkvervande var i herlegdom, so skal det vedvarande so mykje meir vera i herlegdom.
12 Therefore, since we have such a hope, we are very bold.
Sidan me då hev slik ei von, so gjeng me fram med stort frimod
13 We are not like Moses, who would put a veil over his face to keep the Israelites from gazing at the end of what was fading away.
og gjer ikkje som Moses, som lagde eit sveip yver si åsyn, so Israels-borni ikkje skulde skoda enden av det som kvarv burt.
14 But their minds were closed. For to this day the same veil remains at the reading of the old covenant. It has not been lifted, because only in Christ can it be removed.
Men deira hug vart forherd; for like til denne dag ligg det same sveipet der når dei les den gamle pakti, og det vert ikkje openberra at ho vert avlyst i Kristus.
15 And even to this day when Moses is read, a veil covers their hearts.
Men til denne dag ligg det eit sveip yver hjarta deira når Moses vert lesen.
16 But whenever anyone turns to the Lord, the veil is taken away.
Men når det vender um til Herren, då vert sveipet burtteke.
17 Now the Lord is the Spirit, and where the Spirit of the Lord is, there is freedom.
Men Herren er Anden; men der Herrens Ande er, der er fridom.
18 And we, who with unveiled faces all reflect the glory of the Lord, are being transformed into His image with intensifying glory, which comes from the Lord, who is the Spirit.
Men me som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, me vert alle umlaga til det same bilæte frå herlegdom til herlegdom, liksom av Herrens Ande.
