< 1 Corinthians 7 >

1 Now for the matters you wrote about: It is good to abstain from sexual relations.
Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.
2 But because there is so much sexual immorality, each man should have his own wife, and each woman her own husband.
Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!
3 The husband should fulfill his marital duty to his wife, and likewise the wife to her husband.
Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!
4 The wife does not have authority over her own body, but the husband. Likewise the husband does not have authority over his own body, but the wife.
Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.
5 Do not deprive each other, except by mutual consent and for a time, so you may devote yourselves to prayer. Then come together again, so that Satan will not tempt you through your lack of self-control.
Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.
6 I say this as a concession, not as a command.
Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.
7 I wish that all men were as I am. But each man has his own gift from God; one has this gift, another has that.
For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.
8 Now to the unmarried and widows I say this: It is good for them to remain unmarried, as I am.
Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.
9 But if they cannot control themselves, let them marry. For it is better to marry than to burn with passion.
Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.
10 To the married I give this command (not I, but the Lord): A wife must not separate from her husband.
Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -
11 But if she does, she must remain unmarried or else be reconciled to her husband. And a husband must not divorce his wife.
men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.
12 To the rest I say this (I, not the Lord): If a brother has an unbelieving wife and she is willing to live with him, he must not divorce her.
Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;
13 And if a woman has an unbelieving husband and he is willing to live with her, she must not divorce him.
og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!
14 For the unbelieving husband is sanctified through his believing wife, and the unbelieving wife is sanctified through her believing husband. Otherwise your children would be unclean, but now they are holy.
For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.
15 But if the unbeliever leaves, let him go. The believing brother or sister is not bound in such cases. God has called you to live in peace.
Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.
16 How do you know, wife, whether you will save your husband? Or how do you know, husband, whether you will save your wife?
For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?
17 Regardless, each one should lead the life that the Lord has assigned to him and to which God has called him. This is what I prescribe in all the churches.
Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.
18 Was a man already circumcised when he was called? He should not become uncircumcised. Was a man still uncircumcised when called? He should not be circumcised.
Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!
19 Circumcision is nothing and uncircumcision is nothing. Keeping God’s commandments is what counts.
Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.
20 Each one should remain in the situation he was in when he was called.
Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!
21 Were you a slave when you were called? Do not let it concern you—but if you can gain your freedom, take the opportunity.
Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!
22 For he who was a slave when he was called by the Lord is the Lord’s freedman. Conversely, he who was a free man when he was called is Christ’s slave.
For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.
23 You were bought at a price; do not become slaves of men.
De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!
24 Brothers, each one should remain in the situation he was in when God called him.
I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!
25 Now about virgins, I have no command from the Lord, but I give a judgment as one who by the Lord’s mercy is trustworthy.
Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.
26 Because of the present crisis, I think it is good for a man to remain as he is.
Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.
27 Are you committed to a wife? Do not seek to be released. Are you free of commitment? Do not look for a wife.
Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!
28 But if you do marry, you have not sinned. And if a virgin marries, she has not sinned. But those who marry will face troubles in this life, and I want to spare you this.
Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.
29 What I am saying, brothers, is that the time is short. From now on those who have wives should live as if they had none;
Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,
30 those who weep, as if they did not; those who are joyful, as if they were not; those who make a purchase, as if they had nothing;
og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,
31 and those who use the things of this world, as if not dependent on them. For this world in its present form is passing away.
og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.
32 I want you to be free from concern. The unmarried man is concerned about the work of the Lord, how he can please the Lord.
Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.
33 But the married man is concerned about the affairs of this world, how he can please his wife,
Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.
34 and his interests are divided. The unmarried woman or virgin is concerned about the work of the Lord, how she can be holy in both body and spirit. But the married woman is concerned about the affairs of this world, how she can please her husband.
Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.
35 I am saying this for your own good, not to restrict you, but in order to promote proper decorum and undivided devotion to the Lord.
Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.
36 However, if someone thinks he is acting inappropriately toward his betrothed, and if she is beyond her youth and they ought to marry, let him do as he wishes; he is not sinning; they should get married.
Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!
37 But the man who is firmly established in his heart and under no constraint, with control over his will and resolve in his heart not to marry the virgin, he will do well.
Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;
38 So then, he who marries the virgin does well, but he who does not marry her does even better.
so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.
39 A wife is bound to her husband as long as he lives. But if her husband dies, she is free to marry anyone she wishes, as long as he belongs to the Lord.
Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.
40 In my judgment, however, she is happier if she remains as she is. And I think that I too have the Spirit of God.
Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.

< 1 Corinthians 7 >