Matthew 26
1 And it came to pass, when Jesus had finished all these words, that he said to his disciples:
Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
2 You know that after two days the passover is kept, and the Son of man is delivered up to be crucified.
I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
3 Then the chief priests, and the scribes, and the elders of the people met together at the palace of the chief priest, who was called Caiaphas.
Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
4 And they consulted together that they might take Jesus by craft and kill him.
og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
5 But they said: Not during the feast, lest there be a tumult among the people.
Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
6 When Jesus was in Bethany, in the house of Simon the leper,
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
7 there came to him a woman who had an alabaster box of very costly ointment; and she poured it on his head as he reclined at table.
da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
8 But when his disciples saw it, they were displeased, and said: For what purpose was this waste?
Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
9 For this could have been sold for much, and given to the poor.
Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10 Jesus perceived it, and said to them: Why do you trouble the woman? For she has performed a good work upon me.
Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
11 For you have the poor always with you, but me you have not always.
For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
12 For in pouring this ointment on my body, she has done it to prepare me for burial.
For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
13 Verily I say to you, Wherever this gospel shall be preached in the whole world, this also which she has done shall be told for a memorial of her.
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
14 Then one of the twelve, called Judas Iscariot, went to the chief priests,
Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 and said: What are you willing to give me, and I will deliver him to you? And they weighed to him thirty pieces of silver.
og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
16 And from that time he sought an opportunity to deliver him up.
Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
17 On the first day of unleavened bread, the disciples came to Jesus, and said to him: Where dost thou wish that we prepare for thee to eat the passover?
Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
18 He replied: Go into the city, to a certain man, and say to him, The Teacher says, My time is near; I will keep the passover at your house, with my disciples.
Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
19 And the disciples did as Jesus commanded them, and prepared the passover.
Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
20 When the evening had come, he reclined at table with the twelve.
Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
21 And as they were eating, he said: Verily I say to you, One of you will deliver me up.
Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 And they were very sad, and began each one of them to say to him: Lord, is it I?
Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
23 He answered and said: He that dips his hand with me in the dish, will deliver me up.
Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
24 The Son of man goes, as it is written of him; but alas for that man by whom the Son of man is delivered up! It would have been good for that man, if he had not been born.
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
25 And Judas, who delivered him up, answered and said: Rabbi, is it I? He replied: You have said.
Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
26 And as they were eating, Jesus took bread, and when he had given thanks, he broke it, and gave it to the disciples, and said: Take, eat; this is my body.
Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
27 And he took the cup, and gave thanks, and gave it to them, saying: Do you all drink of it:
Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
28 for this is my blood of the new covenant, which is poured out for many in order to the remission of sins.
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
29 But I say to you, I will not drink henceforth of this fruit of the vine, till that day when I drink it with you new in the kingdom of my Father.
Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
30 And when they had sung a hymn, they went out into the mount of Olives.
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Then Jesus said to them: All of you will he offended at me this night; for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep of the flock shall be scattered.
Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
32 But after I have risen, I will go before you into Galilee.
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
33 Peter answered and said to him: Though all shall be offended at thee, yet will I never be offended.
Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
34 Jesus said to him: Verily I say to you, This night, before the cock crows, you will deny me three times.
Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
35 Peter said to him: Though it should be necessary for me to die with thee, I will not deny thee. In like manner said all the disciples.
Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
36 Then Jesus came with them to a place called Gethsemane, and said to his disciples: Sit here, till I go and pray yonder.
Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
37 And he took with him Peter and the two sons of Zebedee, and began to be in deep distress and anguish of soul.
Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
38 Then Jesus said to them: My soul is encompassed with sorrow even to death; remain here, and watch with me.
Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
39 And he went forward a little, and fell on his face in prayer, saying: My Father, if it is possible, let this cup pass from me; yet not as I will, but as thou willest.
Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
40 And he came to his disciples, and found them sleeping; and he said to Peter: Was it so, that you had not strength to watch with me one hour?
Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
41 Watch and pray, lest you enter into temptation. The spirit is, willing, but the flesh is weak.
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42 Again, a second time, he went away, and prayed, saying: My Father, if this cup cannot pass from me, unless I drink it, thy will be done.
Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
43 And he came and found them sleeping again, for their eyes were heavy.
Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
44 And he left them, and went away again, and prayed the third time, saying the same thing.
Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
45 Then he came to his disciples, and said to them: Bleep what time is left, and take your rest; behold, the hour draws near, and the Son of man is delivered into the hands of sinners.
Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
46 Arise, let us go; behold, he that delivers me up is at hand.
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
47 And while he was yet speaking, behold, Judas, one of the twelve, and with him a great multitude with swords and clubs, came from the chief priests and elders of the people.
Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
48 He that delivered him up had given them a sign, saying: The one that I shall kiss is he; hold him fast.
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
49 And immediately he came to Jesus, and said: Hail, Rabbi! and kissed him.
Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
50 Jesus said to him: Friend, for what purpose have you come? Then they came, and laid hands on Jesus, and held him fast.
Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
51 And behold, one of those who were with Jesus stretched out his hand, and drew his sword, and struck the servant of the chief priest, and cut off his ear.
Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
52 Then Jesus said to him: Put back your sword into its place; for all that take the sword, shall perish by the sword.
Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
53 Do you think that I can not now call upon my Father, and he would cause more than twelve legions of angels to stand by me?
Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
54 But how then shall the scriptures be fulfilled, that thus it must be?
Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
55 At the same time Jesus said to the multitudes: Have you come out as against a robber, with swords and clubs, to take me? I sat daily with you in the temple and taught, and you did not take me.
I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
56 All this was done, that the scriptures of the prophets might be fulfilled. Then all the disciples left him and fled.
Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
57 And those who took Jesus led him away to Caiaphas the chief priest, where the scribes and elders had come together.
Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
58 But Peter followed him, at a distance, to the palace of the chief priest, and went in and sat with the attendants, to see the end.
Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
59 And the chief priests and the elders, and the whole Sanhedrin, sought false testimony against Jesus, that they might put him to death,
Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
60 and found none. Though many false witnesses came, yet they found none. At last two false witnesses came,
men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
61 and said: This man said, I am able to destroy the temple of God, and to build it in three days.
Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
62 And the chief priest arose, and said to him: Do you make no answer? What do these testify against you?
Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
63 But Jesus remained silent. And the chief priest answered and said to him: I adjure you, by the living God, that you tell us whether you are the Christ, the Son of God?
Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
64 Jesus said to him: You have said. Moreover, I say to you, Hereafter you shall see the Son of man sitting on the right hand of the Almighty, and coming upon the clouds of heaven.
Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
65 Then the chief priest rent his clothes, and said: He has spoken impiously; what further need have we of witnesses? See now, you have heard his impious words:
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
66 What think you? They answered and said: He is a subject for death.
Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
67 Then did they spit in his face, and strike him with their fists; some struck him with the open hand,
Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
68 and said: Give a response to us, Christ: Who is he that struck you?
og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
69 But Peter was sitting without in the court; and a maid-servant came to him, and said: You also were with Jesus of Galilee.
Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70 But he denied before them all, saying: I know not what you say.
Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
71 And when he went out into the entrance, another maid-servant saw him, and said to those who were there: This man was also with Jesus the Nazarene.
Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
72 And again he denied, with an oath: I know not the man.
Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
73 After a little while, those who stood by came and said to Peter: Of a truth you also are one of them, for your speech betrays you.
Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
74 Then he began to curse and to swear, I know not the man. And immediately the cock crew.
Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
75 And Peter remembered the word which. Jesus had spoken to him: Before the cock crows, you will deny me three times. And he went out, and wept bitterly.
Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
