Matthew 20
1 For the kingdom of heaven is like the master of a house, who went out early in the morning to hire laborers for his vineyard.
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
2 And when he had agreed with the laborers for a denarius a day, he sent them into his vineyard.
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
3 And he went out about the third hour, and saw others standing in the market, idle;
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
4 and he said to them: Go you also into my vineyard, and whatever is right I will give you.
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
5 And they went. Again he went out about the sixth, and about the ninth hour, and did in like manner.
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
6 And about the eleventh hour he went out, and found others standing idle, and said to them, Why do you stand here all the day idle?
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
7 They said to him: No man has hired us. He said to them: Go you also into the vineyard, and whatever is right you shall receive.
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
8 When the evening came, the owner of the vineyard said to his steward: Call the laborers, and, beginning with the last, pay them their hire even to the first.
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
9 And when those came who had been hired about the eleventh hour, they received each one a denarius.
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
10 But when those came who had been hired first, they thought that they would receive more; and they received each one a denarius.
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
11 And when they received it, they murmured against the master of the house,
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
12 saying: These last have worked one hour, and you have made them equal to us, who have borne the burden of the day, and the heat.
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
13 But he answered and said to one of them: Friend, I do you no injustice; did you not agree with me for a denarius?
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
14 Take what is yours, and go; I will give to this last even as to you.
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
15 Is it not allowed me to do what I will with my own? Or, is your eye envious, because I am good?
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
16 So the last shall be first, and the first last. For many are called, but few are chosen.
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
17 And as Jesus was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples aside on his journey, and said to them:
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
18 Behold, we are going up to Jerusalem, and the Son of man shall be delivered to the chief priests and the scribes, and they will condemn him to death,
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
19 and will deliver him to the Gentiles to deride, and to scourge, and to crucify: and on the third day he shall rise again.
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
20 Then came to him the mother of the sons of Zebedee, with her sons, bowing down, and asking something of him.
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
21 He said to her: What do you wish? She said to him: Command that these two sons of mine may sit, the one on thy right hand, and the other on thy left, in thy kingdom.
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
22 But Jesus answered and said: You know not what you ask. Are you able to drink the cup that I am about to drink, and to be immersed with the immersion with which I am immersed? They said to him: We are able.
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
23 And he said to them: You shall drink my cup, and be immersed with the immersion with which I am immersed: but to sit on my right hand, and on my left, is not mine to give; but it shall be given to them for whom it has been prepared by my Father.
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
24 And when the ten heard it, their anger was aroused against the two brothers.
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
25 But Jesus called them to him, and said: You know that the rulers of the Gentiles act as lords over them, and their great men have authority over them.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
26 It shall not be so among you. But whoever will be great among you, let him be your minister.
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
27 And whoever will be first among you, let him be your servant;
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
28 even as the Son of man came, not to be ministered to, but to minister, and to give his life a ransom for many.
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
29 And as they went out from Jericho, a great multitude followed him.
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
30 And behold, two blind men, sitting by the road, when they heard that Jesus was passing by, cried out, saying: Have mercy on us, Lord, son of David.
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
31 And the multitude charged them to be silent. But they cried the more, saying: Have mercy on us, Lord, son of David.
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
32 And Jesus stood still, and called them, and said: What do you wish me to do for you?
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
33 They said to him: Lord, that our eyes may be opened.
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
34 Jesus had compassion on them, and touched their eyes; and their eyes immediately received sight, and they followed him.
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
