Mark 9
1 And he said to them: Verily I say to you, There are some of these standing here who shall not taste of death, till they see the kingdom of God come in power.
Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
2 And after six days, Jesus took with him Peter and James and John, and led them up alone into a high mountain apart; and he was transfigured before them;
Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine,
3 and his raiment became shining, exceeding white like snow, as no fuller on earth could whiten them.
og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
4 And there appeared to them Elijah, with Moses; and they were talking with Jesus.
Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus.
5 And Peter answering, said to Jesus: Rabbi, it is good for us to be here; and let us make three tents, one for thee, and one for Moses, and one for Elijah.
Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias!
6 For he knew not what to say, for they were greatly afraid.
Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet.
7 And there was a cloud that overshadowed them; and a voice came from the cloud, This is my beloved Son; hear him.
Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham!
8 And suddenly looking around, they no longer saw any one but Jesus only with themselves.
Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene.
9 And as they were coming down from the mountain, he charged them to tell no one what they had seen, till the Son of man should rise from the dead.
Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde.
10 And they kept the matter to themselves, inquiring of one another what the rising from the dead could mean.
Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde.
11 And they asked him, saying: Why do the scribes say that Elijah must come first?
Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme?
12 And he answered and said to them: Elijah comes first, and restores all things, and, as it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be despised, so Elijah is to suffer.
Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet.
13 But I say to you, that Elijah has already come, and they have clone to him what they wished: [as it is written of him.]
Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham.
14 And when he came to his disciples, he saw a great multitude about them, and scribes disputing with them.
Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem.
15 And at once, all the multitude, on seeing him, were struck with awe, and ran to him and saluted him.
Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham.
16 And he asked the scribes: Why are you disputing with, them?
Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om?
17 And one of the multitude answered and said: Teacher, I brought to you my son, who has a dumb spirit.
Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd;
18 And wherever it seizes him, it throws him into convulsions; and he foams, and gnashes with his teeth, and pines away: and I spoke to your disciples to cast him out, and they were not able.
og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det.
19 And he answered them, and said: O faithless generation! how long shall I be with you? how long shall I bear with you? Bring him to me.
Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder?
20 And they brought him to him. And when he saw him, the spirit immediately threw him into convulsions; and he fell on the ground, and rolled himself, foaming.
Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet.
21 And he asked his father: How long is it since this came upon him? He replied: From childhood.
Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av;
22 And often it throws him into the fire, and into the water, to destroy him. But if you are able to do any thing, have compassion on us, and help us.
og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss!
23 Jesus said to him: If you are able to believe, all things are possible to him that believes.
Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror.
24 And immediately the father of the child cried out, and with tears said: Lord, I believe; help my unbelief.
Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro!
25 When Jesus saw that a multitude came running together, he rebuked the unclean spirit, and said to it: Dumb and deaf spirit, I command you, come out of him, and enter into him no more.
Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham!
26 And the spirit cried out, and threw him into strong convulsions, and came out of him; and he was like one dead, so that many said: He is dead.
Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død.
27 But Jesus took him by the hand, and lifted him up, and he arose.
Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op.
28 And when he had come into the house, his disciples asked him privately: Why were we not able to cast it out?
Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?
29 And he said to them: This kind can go out by nothing, but by prayer and fasting.
Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
30 And they departed thence, and passed through Galilee; and he wished no one to know it.
Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det;
31 For he taught his disciples, and said to them: The Son of man is to be delivered into the hands of men, and they will put him to death; and after he is put to death, he will rise on the third day.
for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter.
32 But they did not understand this saying, and they were afraid to question him.
Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham.
33 And he came into Capernaum; and when he was in the house, he asked them: What were you disputing about among yourselves along the road?
Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien?
34 But they were silent. For they had been disputing with one another along the road which was greatest.
Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største.
35 And he sat down and called the twelve, and said to them: If any one desires to be first, he shall be last of all, and servant of all.
Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.
36 And he took a little child, and placed it in the midst of them; and when he had taken it in his arms, he said to them:
Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem:
37 Whoever will receive one of such children on my account, receives me; and whoever will receive me, receives not me, but him that sent me.
Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig.
38 And John answered him and said: Teacher, we saw one casting out demons in thy name, and he does not follow us: and we forbade him, because he does not follow us.
Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss.
39 But Jesus said: Forbid him not; for there is no one that will do a mighty deed in my name, and be able readily to speak evil of me.
Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig.
40 For he that is not against us, is for us.
For den som ikke er imot oss, er med oss.
41 For whoever will give you a cup of water to drink on this account, because you are Christ’s, verily I say to you, he shall not lose his reward.
For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn.
42 And whoever will ensnare one of these little ones that believe on me, it would be better for him if a millstone were hung about his neck, and he were thrown into the sea.
Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet.
43 And if your hand ensnare you, cut it off: it is better for you to enter maimed into life, than having two hands to go away into hell, into the fire that is not quenched, (Geenna g1067)
Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, (Geenna g1067)
44 where their worm dies not, and the fire is not quenched.
hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
45 And if your foot ensnare you, cut it off: it is better for you to enter into life lame, than having two feet to Be thrown into hell, into the fire that is not quenched, (Geenna g1067)
Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, (Geenna g1067)
46 where their worm dies not, and the fire is not quenched.
hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
47 And if your eye ensnare you, pull it out: it is better for you to enter into the kingdom of God with one eye, than having two eyes to be thrown into hell-fire, (Geenna g1067)
Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, (Geenna g1067)
48 where their worm dies not, and the fire is not quenched.
hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
49 For every one shall be salted with fire, and every sacrifice shall be seasoned with salt.
For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
50 Salt is good; but if the salt shall have become saltless, by what means will you season it? Have salt in yourselves, and be at peace with one another.
Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!
