< Luke 21 >
1 And he looked up, and saw the rich throwing their gifts into the treasury.
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 And he saw also a certain poor widow throw in thither two mites.
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 And he said: Of a truth, I say to you, that this poor widow has thrown in more than they all.
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 For all these, from their abundance, have thrown in among the gifts of God; but she, from her poverty, has thrown in all the living that she had.
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 And as some were saying of the temple, that it was adorned with beautiful stones and offerings, he said:
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 As for these things which you see, the days will come in which there shall not be left one stone upon another, that shall not be thrown down.
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 And they asked him, saying: Teacher, when shall these things be? And what shall be the sign when these things come to pass?
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 He replied: Take heed that you be not deceived; for many will come in my name, saying: I am he; and, The time is near. Go not, therefore, after them.
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 But when you hear of wars, and tumults, be not terrified; for these things must first take place; but the end comes not immediately.
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Then he said to them: Nation shall rise against nation, and kingdom against kingdom;
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 and there shall be great earthquakes in various places, and famines, and pestilences; and there shall be fearful sights and great signs from heaven.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 But before all these things, they will lay their hands on you, and persecute you, delivering you up to synagogues, and into prisons, after being brought before kings and governors for my name’s sake.
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 But this shall become to you the means of bearing testimony.
Då skal de koma til å vitna.
14 Therefore, determine in your hearts not to meditate beforehand what you shall answer;
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 for I will give you a mouth, and wisdom, which all your opposers shall not be able to gainsay or withstand.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 But you will be delivered up by parents and brothers and relatives and friends; and some of you they will put to death;
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 and you will be hated by all for my name’s sake.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 Yet a hair of your head shall not perish.
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 By your patient endurance, preserve your lives.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 But when you shall see Jerusalem besieged by armies, then know that its desolation is near.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 Then let those who are in Judea flee to the mountains; and let those who are in the midst of it, withdraw from it. Let those who are in the count try, not come within it.
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 For these are the days of vengeance, that all things that are written may be fulfilled.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 But alas for them that are with child, and for them that give suck in those days! for there shall be great distress upon the land, and wrath upon this people.
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 And they shall fall by the edge of the sword, and be led away captive among all nations; and Jerusalem shall be trodden down by the Gentiles, till the times of the Gentiles be fulfilled.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 And there shall be signs in the sun and in the moon and in the stars; and on the earth, distress of nations in perplexity; the sea and its waves roaring;
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 men’s hearts failing on account of the fearful expectation of the things that are coming on the land; for the hosts of the heavens shall be shaken.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 And then shall they see the Son of man coming in a cloud with power and great glory.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 When these things begin to take place, look up, and lift up your heads; for your redemption draws near.
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 And he spoke a parable to them: See the fig-tree, and all the trees;
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 when they now put forth leaves, you see, and know of yourselves that summer is near.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 So likewise, when you see these things taking place, you know that the kingdom of God is near.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Verily I say to you, This generation shall not pass away till all be fulfilled.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 Heaven and earth shall pass away, but my words shall not pass away.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 And take heed to yourselves, lest your hearts become heavy with reveling and drunkenness and the cares of life, and that day come upon you when you look not for it.
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 For as a snare, it shall come on all that dwell on the face of all the land.
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Watch, therefore, and pray at all times, that you may be accounted worthy to escape all these things that shall come to pass, and to stand before the Son of man.
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 And in the day-time he was teaching in the temple. But he went out and passed the nights in the mount called the mount of Olives.
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 And all the people came early in the morning to him in the temple, in order to hear him.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.